Jeg, Nebukadnesar, var i fred i mitt hus og var velstående i mitt palass.

Jeg så en drøm som skremte meg, og tankene mine skremte meg mens jeg lå.

Så beordret jeg at alle vismennene i Babel skulle komme inn for å fortelle meg hva drømmen betydde.

Deretter kom magikerne, spåmennene, stjernetyderne og åndemanerne inn, og jeg forklarte drømmen min for dem, men de kunne ikke gi meg dens betydning.

Til slutt ble Daniel ført frem for meg, han som fikk navnet Beltsasar etter min guds navn, og som har en hellig ånd i seg. Jeg fortalte ham drømmen.

«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.

Synene jeg så mens jeg lå på mitt leie, var av et stort tre midt på jorden, og dets høyde var svimlende.

Treet var stort og sterkt med høyde som strakte seg til himmelen, og det var synlig fra hele jorden.

Det hadde vakkert, frodig løv og rikelig med frukt, og det ga mat til alle. Dyrene på marken søkte skygge under det, og fuglene under himmelen fikk hvile i dets grener. Alle skapninger fikk næring fra det.

I synene jeg hadde mens jeg lå på mitt leie, så jeg en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen.

Han ropte høyt og sa: 'Hogg ned treet, og kutt av dets grener. Riv av løvet og spre frukten. La dyrene flykte fra skyggen, og fuglene fra grenene.'

Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med bånd av jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress.'

La hans hjerte bli forvandlet fra menneskets hjerte, og la ham få et dyrehjerte, til syv tidsperioder går over ham.

Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.

Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett, og du, Beltsasar, si meg hva den betyr. For alle de vise mennene i mitt rike kan ikke fortelle meg betydningen, men du kan, for en hellig guds ånd er i deg.

Da ble Daniel, kalt Beltsasar, lammet i en stund, og tankene hans skremte ham. Kongen talte og sa: 'Beltsasar, la ikke drømmen eller betydningen skremme deg.' Beltsasar svarte: 'Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og betydningen dine motstandere.

Treet du så, som vokste og ble sterkt, og som nådde himmelen og var synlig for hele jorden,

det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.

Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'

er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.

er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.

Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.

Det er blitt befalt å la stubben med røttene av treet stå igjen, hvilket betyr at ditt kongerike skal bli sikret for deg når du erkjenner at himmelen styrer.

Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.

Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.

Ved slutten av tolv måneder, mens han vandret rundt i det kongelige palasset i Babel,

utbrøt kongen og sa: 'Er dette ikke det store Babel som jeg har bygget som et kongelig hus ved min mektige kraft og til min ærerikdom?'

Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Nebukadnesar, konge, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.'

Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise gress som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste styrer over kongerikene på jorden og gir dem til hvem han vil.

I samme øyeblikk ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og spiste som storfe. Hans kropp ble gjennomvåt av himmelens dugg, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som klør på fugler.

Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.

Alle jordens innbyggere regnes som ingenting. Han gjør som han vil blant himmelens hær og jordens innbyggere. Ingen kan holde igjen hans hånd eller si til ham: Hva gjør du?

På den tiden kom min forstand tilbake til meg, og av hensyn til min rikdoms glans kom min herlighets glans tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, og jeg ble gjenopprettet til mitt rike, og større ære ble lagt til meg.

Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.