Så vendte vi om og dro ut i ørkenen på veien til Sivsjøen, akkurat som Herren hadde sagt til meg. Vi vandret rundt Har-Se'ir i mange dager.

Da sa Herren til meg:

Nok er det for dere å gå rundt dette fjellet. Vend dere nå nordover.

Og folket skal du befale og si: Dere skal krysse grensen til deres brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir. De vil frykte dere, så vær veldig forsiktige.

Ikke strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.

Mat skal dere kjøpe fra dem for penger og spise; og vann skal dere også kjøpe fra dem for penger og drikke.

For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt håndverk; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

Så gikk vi forbi våre brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir, bort fra veien langs Arabah, fra Elat og Ezion-Geber, og vi vendte oss for å gå på veien gjennom Moabs ørken.

Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og ikke gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av deres land, for jeg har gitt Ar til Lottes etterkommere som eiendom.

Emimerne bodde der før, et stort og tallrikt folk, høye som anakittene.

De ble også regnet som refaitter, like som anakittene, men moabittene kalte dem Emim.

Tidligere bodde horittene i Se'ir, men Esau's sønner drev dem bort og utslettet dem fra sitt land og bosatte seg der i deres sted, akkurat som Israel gjorde i landet de fikk til eiendom som Herren ga dem.

Reis dere nå og gå over Zered-dalen. Så gikk vi over Zered-dalen.

Den tiden vi reiste fra Kadesh-Barnea til vi krysset Zered-dalen, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn i leiren var borte, slik Herren hadde sverget til dem.

Også Herrens hånd var imot dem for å ødelegge dem fra leiren inntil de var alle borte.

Da hele generasjonen av krigsmenn var døde blant folket,

talte Herren til meg:

I dag skal du krysse grensen til Moab, ved Ar.

Når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke plage dem eller gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av ammonittenes land, for jeg har gitt det som eiendom til Lottes etterkommere.

Det regnes også som et land av refaitter; refaitter bodde der før, men ammonittene kalte dem Zamzummim.

Det var et stort, tallrikt folk og høyvokst som anakittene, men Herren utslettet dem fra ammonittenes åsyn, og de overtok deres land og bosatte seg der.

Det samme gjorde Gud for Esau's etterkommere, som bor i Se'ir, da han utslettet horittene foran dem; de drev dem bort og bosatte seg der i deres sted til denne dag.

Awitterne som bodde i landsbyene til Gaza, ble utslettet av kaftorittene, som kom fra Kaftor og bosatte seg der i deres sted.

Reis dere, dra videre, og kryss Arnon-dalen. Se, jeg har gitt Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham.

I dag begynner jeg å legge frykt og redsel for deg over folkene under hele himmelen. Når de hører om deg, skal de skjelve og være i angst for deg.

Fra ørkenen Kedemot sendte jeg budbringere til Sihon, kongen i Hesbon, med ord om fred, og sa:

La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.

Mat kjøper du av meg for penger, så jeg kan spise, og vann gir du meg for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.

Som Esau's barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, har gjort for meg, inntil jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

Men Sihon, kongen i Hesbon, ville ikke la oss gå gjennom hans land, fordi Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte standhaftig, for å overlate ham i din hånd, slik det er i dag.

Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land over til deg. Begynn å ta det i eie så du kan besitte hans land.

Da Sihon kom ut for å møte oss til kamp ved Jahaza med hele sitt folk,

overga Herren vår Gud ham til oss, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.

Vi inntok alle hans byer på den tid og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn; vi lot ingen gjenlevende bli igjen.

Bare dyrene tok vi som bytte for oss selv, sammen med byttet fra byene vi hadde inntatt.

Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-dalen, og byen som ligger i dalen, helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Herren vår Gud overgav alt til oss.

Men du kom ikke nær ammonittenes land, like til Jakobselva og byene i fjellene, og alt det Herren vår Gud hadde forbudt oss.