Verse 1
Når et drept menneske blir funnet på jorden som Herren din Gud gir deg til eiendom, liggende på bakken, og det er ukjent hvem som har drept ham,
Verse 2
skal de eldste og dommerne i byen gå ut og bestemme hvilke byer som ligger rundt den døde.
Verse 3
Den byen som ligger nærmest den drepte, skal de eldste i den byen ta en ung ku som aldri har blitt brukt til pløying.
Verse 4
og de eldste i byen skal føre kuen til en elv med friskt vann, der de skal ta livet av kua.
Verse 5
Prestene, Levis sønner, skal tre frem, for Herren din Gud har utvalgt dem til å tjene Ham og til å velsigne i Herrens navn, og etter deres ord skal enhver tvist og krav avgjøres.
Verse 6
Da skal alle de eldste i den nærmeste byen vaske hendene sine over kua som de har tatt livet av.
Verse 7
De skal erklære og si: 'Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.'
Verse 8
Tilgi ditt folk Israel, som du har gjenløst, Herre, la ikke skyld for uskyldig blod være blant ditt folk Israel.' Dermed skal skyld for blodet borttas fra dem.
Verse 9
Du skal rense deg for uskyldig blod fra ditt midte når du handler rett i Herrens øyne.
Verse 10
Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar dem til fange,
Verse 11
og du ser blant fangene en vakker kvinne som du ønsker å gifte deg med,
Verse 12
da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe håret sitt og negler.
Verse 13
Hun skal fjerne fangeklærne og bo i ditt hus, sørge for sin far og sin mor i en måned.
Verse 14
Men hvis du ikke lenger finner glede i henne, skal du la henne gå hvor hun vil. Du skal ikke selge henne for penger, og du skal ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
Verse 15
Hvis en mann har to koner, en elsket og en annen ikke elsket, og begge konene føder ham sønner, men den førstefødte sønnen tilhører den som han ikke elsker,
Verse 16
da skal han, når han gir sine sønner sin arv, ikke gi førstefødt rett til dobbelt del fra den elskede hustruen i stedet for sønnen til den ikke elskede, som er den førstefødte.
Verse 17
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Verse 18
Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin far eller sin mor, og som ikke adlyder dem selv når de oppdrar ham,
Verse 19
skal hans far og mor ta hånd om ham og føre ham ut til de eldste i byen, til porten av stedet hvor han bor,
Verse 20
og de skal si til byens eldste: 'Denne vår sønn er sta og opprørsk, han vil ikke adlyde oss, han er en slurbber og dranker.'
Verse 21
Da skal alle mennene i hans by steine ham til han dør. Slik skal du fjerne det onde fra din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.
Verse 22
Hvis en mann har begått en synd som fordrer døden, og han blir henrettet og du henger ham på et tre,
Verse 23
skal hans kropp ikke henge på treet over natten. Ikke gjør landet ditt urent, som Herren din Gud gir deg til eiendom.