Så vendte vi oss og hevet oss opp veien til Basan. Da kom Og, kongen av Basan, ut mot oss med hele sitt folk for å angripe oss ved Edrei.

Herren sa til meg: 'Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.'

Så overga Herren vår Gud også Og, kongen av Basan, og hele hans folk i vår hånd. Vi slo dem, og det ble ingen overlevende igjen blant dem.

På den tiden inntok vi alle hans byer. Vi inntok alle byene, seksti av dem, hele Argobs område, Ogs kongerike i Basan.

Alle disse byene var befestede med høye murer, porter og bommer, pluss mange landsbyer uten murer.

Vi ødela dem fullstendig, slik vi hadde gjort med Sihon, kongen av Hesjbon, og vi ødela hver by, menn, kvinner og barn.

Men all buskapen og byttet fra byene beholdt vi for oss selv.

På den tiden erobret vi landet på den siden av Jordanelven fra kongene av de to amorittene, fra elven Arnon til fjellet Hermon.

(Sidoniene kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir.)

Vi erobret alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edrei, byene til Ogs kongerike i Basan.

For bare Og, kongen av Basan, var den eneste som var igjen av de gjenværende refaittene. Se, hans seng, en jernseng, står i Rabba hos Ammonittene. Den er ni alen lang og fire alen bred, etter en manns alen.

Vi tok dette landet i eie på den tiden. Fra Aroer ved elven Arnon ga jeg halvparten av Gilead med byene til Rubenittene og Gadittene.

Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, ga jeg til halvparten av Manasses stamme. Hele Argob-området, hele Basan, ble kalt Refaittenes land.

Jair, Manasses sønn, tok hele Argob-området, helt til grensen av Geshurittene og Maakatittene, og kalte det Basan etter sitt eget navn, Havvot-Jair, som den kalles den dag i dag.

Til Makir ga jeg Gilead.

Rubenittene og Gadittene fikk landet fra Gilead til elven Arnon, midt i elven, og helt til elven Jabbok, som er grensen til Ammons barn.

De fikk også Araba-området, Jordanelven og grensen fra Kinneret til havet i Araba, Salthavet, med skråningene ved Pisga mot øst.

Jeg befalte dere på den tiden og sa: 'Herren deres Gud har gitt dere dette landet som arv. Alle krigere skal gå bevæpnet foran deres brødre, Israels barn.'

Deres koner og barn og buskap, jeg vet at dere har mye buskap, skal bli igjen i byene jeg har gitt dere.

Til Herren gir hvile til deres brødre som dere, og de inntar landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan, så skal dere vende tilbake til deres eiendom som jeg har gitt dere.

Joshua befalte jeg på den tiden, og sa: 'Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Sånn skal Herren gjøre med alle kongerikene du skal krysse over til.'

Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud kjemper for dere.

Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:

Herren Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd. For hvilken Gud finnes i himmelen eller på jorden som kan gjøre slike gjerninger og mektige handlinger som du?

La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!

Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'

Gå opp på Pisgas topp, løft dine øyne mot vest, nord, sør og øst, og se med dine øyne, for du skal ikke krysse denne Jordan.

Gi befaling til Joshua, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket og skal gi dem landet som du ser i eie.

Så ble vi boende i dalen foran Bet-Peor.