Da gikk Moses av sted og talte disse ordene til hele Israel.

Han sa til dem: 'I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger lede dere ut og inn, og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke krysse denne Jordan».''

Herren din Gud går selv foran deg. Han vil ødelegge disse folkene foran deg, og du skal ta deres land. Josva er den som skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.

Og Herren skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, som han utslettet, og med deres land.

Herren skal gi dem til dere, og dere skal handle med dem i samsvar med alle de budene jeg har gitt dere.

Vær sterke og modige, vær ikke redde og skjelv ikke for dem. For Herren din Gud går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.

Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'

Og Herren, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.

Moses skrev denne loven og ga den til prestene, sønnene av Levi, som bar på Herrens paktens ark, og til alle de eldste i Israel.

Og han befalte dem og sa: 'Ved slutten av hvert syvende år, i frigivelsesåret, under løvhyttefesten,'

Når hele Israel samles for å vise seg for Herrens ansikt på det stedet han velger, skal du lese opp denne loven slik at alle kan høre den.

Samle folket, menn, kvinner, barn, og de innflytterne som bor i portene dine, så de kan høre, lære, og frykte Herren deres Gud, og være nøye med å følge alle ordene i denne loven.

Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere skal over Jordan for å ta i eie.

Herren sa til Moses: 'Dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.' Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.

Og Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.

Herren sa til Moses: 'nå skal du hvile med dine fedre. Dette folket vil snart reise seg og drive hor etter fremmede guder i landet de kommer til; de vil forlate meg og bryte den pakt jeg har inngått med dem.'

På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'

Da vil jeg skjule mitt ansikt på den dagen for alt det onde de har gjort ved å vende seg til fremmede guder.

Og nå, skriv ned denne sangen og lær den til Israels barn. La den være i deres munn, så denne sangen kan stå som et vitne for meg mot Israels barn.

For når jeg fører dem inn i det landet som jeg har sverget å gi deres fedre, et land som flyter av melk og honning, så de spiser seg mette og blir feite, da vil de vende seg til andre guder, tilbe dem, forakte meg, og bryte min pakt.

Og når mange vonde ting og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem; den skal ikke bli glemt i deres etterkommeres munn. For jeg vet hvilke tanker de har i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget å gi dem.

Så Moses skrev denne sangen samme dag og lærte den til Israels barn.

Moses påla Josva, Nuns sønn: 'Vær sterk og modig! Du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.'

Da Moses hadde skrevet ned alle ordene i denne loven i en bok, slik at de var fullført,

beordret han Levitt-ene, som bar på Herrens paktens ark, og sa:

«Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens paktens ark deres Gud. Den skal stå som et vitne mot dere.

For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Så lenge jeg har vært blant dere, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer skal det da bli etter min død?»

Samle til meg alle stammeeldste og tilsynsmenn, så jeg kan tale disse ordene for deres ører, og kalle himmel og jord som vitner mot dem.

For jeg vet at etter min død vil dere svikte og avvike fra veien jeg har befalt dere å følge. Og i de siste dager vil det onde ramme dere, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans vrede ved deres gjerninger.»

Da talte Moses ordene i denne sangen, så hele Israels folk kunne høre dem til de var fullført.