Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan og innta landet som tilhører mektigere folkeslag enn deg, med store byer og sterke festningsmurer.

De mektige Anakittene, kjent som 'Anaks barn': 'Hvem kan motstå Anakittene?'

Men i dag skal du vite at Herren din Gud går foran deg som en fortærende ild. Han vil overvinne dem og tvinge dem til å gi etter for deg. Så skal du jage dem og raskt ødelegge dem, slik Herren har lovet deg.

Når Herren din Gud driver dem bort foran deg, må du ikke si i ditt hjerte: 'Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har ført meg hit for å eie dette landet.' Nei, det er på grunn av de onde gjerningene fra disse folkeslagene at Herren driver dem ut foran deg for å oppfylle den lovnaden han ga.

Det er ikke din rettferdighet eller oppriktighet som gir deg rett til å eie deres land, men på grunn av deres moralske forfall, og for at Herren din Gud skal oppfylle løftet han ga til dine forfedre, Abraham, Isak og Jakob.

Vit derfor at det ikke er på grunn av din egen rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet til å eie, for du er et sta folk.

Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.

Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.

Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, der alle ordene som Herren talte til dere på fjellet fra ilden var innskrevet.

Da jeg gikk opp på fjellet for å motta de steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise noe.

Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'

Herren sa videre til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'

La meg være, så jeg kan utslette dem og slette deres navn fra under himmelen. Jeg vil gjøre deg til et folk sterkere og større enn dem.'

Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens det brant av ild. De to paktens tavlene holdt jeg i mine hender.

Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

Jeg tok de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem foran øynene deres.

Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.

Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.

Så tok jeg synden, kalven dere hadde laget, og brente den i ilden. Jeg knuste den, malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.

Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.

Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og utstrakte arm.'