Husk Skaperen din i ungdommen, før de vanskelige dagene kommer og årene nærmer seg, når du sier: 'Jeg finner ingen glede i dem.'

Før solen, lyset, månen og stjernene forsvinner, og skyene vender tilbake etter regnet.

Den dagen da husets voktere skjelver, når sterke menn bøyer seg, kvernkvinnene stanser fordi det er få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir blendet.

Dørene mot gaten blir lukket når lyden av kverningen blir svak. Man våkner ved fuglesang, mens stemmene fra danserne dempes.

Da frykter man høyder og farer på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen sliter seg av sted, og kapersfrukten sprenger, for mennesket går til sitt evige hvilested, og sørgende vandrer i gatene.

Før sølvtråden brytes, og den gyldne skålen knuses; krukken brekker ved kilden, og hjulet brister ved brønnen.

Støvet vender tilbake til jorden slik det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.

Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.

Foruten at Predikanten var vis, lærte han også folket kunnskap. Han veide, gransket og ordnet mange ordspråk.

Predikanten søkte å finne glede i det som er godt, og å skrive ord som var sannhet.

De vises ord er som skarpe piler, som godt festede nagler, gitt av en hyrde.

Min sønn, vær oppmerksom på at det å lage mange bøker ikke har noen ende, og mye lesing kan være slitsomt for sjelen.

Enden av saken, alt er blitt hørt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette gjelder for oss alle.

For Gud skal dømme alle gjerninger, inkludert alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.