Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.

Og jeg roser de døde, som allerede er døde, mer enn de levende som fortsatt lever.

Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.

Deretter så jeg alt arbeidet og all dyktigheten innenfor arbeidet, og jeg så at det ofte er misunnelse mellom naboer. Også dette er meningsløst og en jakt etter vind.

Dåren omfavner sine hender og ødelegger sitt eget liv.

Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og kamp etter vind.

Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.

Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.

To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt strev.

For hvis de faller, vil den ene hjelpe sin venn opp. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen til å hjelpe seg!

Dessuten, hvis to ligger sammen, blir de varme; men hvordan kan én alene holde seg varm?

Og selv om noen kan overvinne en som er alene, kan to stå imot ham. En trefoldig tråd er ikke lett å bryte.

Bedre er en fattig, men klok ungdom enn en gammel konge som er dum og ikke lenger klarer å ta i mot advarsler.

For fra fengselet kommer han ut for å herske, selv om han ble født inn i fattigdom.

Jeg har sett alle de levende som går under solen, sammen med den unge mannen som kommer til å ta hans plass.

Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.

Vær varsom med hvordan du går til Guds hus, og vær forberedt på å høre, heller enn å gi tåpelige offer. For de vet ikke at de gjør noe galt.