Kongen og Haman kom til en fest med vin sammen med dronning Ester.

På den andre dagen under vinfesten sa kongen igjen til Ester: 'Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal gis deg. Og hva er ditt ønske? Om det så er halvparten av riket, skal det skje.'

Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'

For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, ville jeg ha vært stille, men fienden kan ikke kompensere for skaden han påfører kongen.

Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'

Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.

Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.

Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.

Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: 'Se, treet som Haman laget for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt.' Kongen sa: 'Heng ham på det treet.'

Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.