Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt med Jakob, og hver av dem hadde sin familie med seg.

Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Jissakar, Sebulon og Benjamin,

Dan, Naftali, Gad og Asjer.

Jakob kom til Egypt med sytti sjeler, og Josef var allerede der.

Josef døde, og alle hans brødre, samt hele den generasjonen, gikk bort.

Men Israels barn ble fruktbare og vokste seg store; de ble mange og mektige, og landet ble fullt av dem.

En ny konge som ikke kjente Josef, tiltrådte i Egypt.

Han sa til sitt folk: «Se, Israels barn har blitt så mange og sterke at de utgjør en trussel for oss.»

Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»

De satte slavedrivere over dem for å undertrykke dem med tvangsarbeid, og de bygde lagringsbyene Pitom og Ramses for farao.

Men jo mer de undertrykte dem, desto mer vokste de og spredte seg; de ble redde for Israels barn.

Egyptene påla Israels barn hardt arbeid.

De gjorde livet deres bittert med hardt slaveri - med leire, murstein og alt slags arbeid på marken; i alt sitt arbeid behandlet de dem grusomt.

Kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; en av dem het Sjifra, og den andre Pua.

Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»

Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.

Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»

Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke. Før jordmoren kommer til dem, har de allerede født.»

Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget sterkt.

Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.

Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»