Herren sa til Moses og Aron: "Dette er hva Herren sier til dere i landet Egypt:"

Denne måneden skal være den første måneden for dere; den skal være den første måneden i året.

Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husstand ta seg et lam, ett lam for hver husholdning.

Hvis en husholdning er for liten til å spise et helt lam, skal de dele med sin nærmeste nabo i forhold til antall personer. Dere skal telle antall lam i henhold til hvor mye hver person kan spise.

Lammene skal være uten feil, hanner på ett år gamle. Dere kan ta dem enten fra sauene eller fra geitene.

Dere skal holde dem inntil den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte dem ved solnedgang.

De skal ta blodet og stryke det på begge dørstolpene og over dørkarmen inne i husene hvor de spiser lammene.

Om natten skal de spise kjøttet stekt over ild, sammen med usyret brød og bitter urter.

Dere skal ikke spise noe av kjøttet rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hodet, benene og innvollene.

Dere skal ikke la noe bli igjen til om morgenen. Hvis noe blir igjen til om morgenen, skal dere brenne det opp.

Dette er måten dere skal spise det på: med beltene festet, sandalene på føttene og stavene i hendene. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påskemåltid.

For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå ihjel alle førstefødte, både mennesker og dyr. Jeg vil også holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.

Blodet skal være et tegn for husene deres. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.

Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Herren. Dere skal feire den gjennom alle slekter som en evig forskrift.

Dere skal spise usyret brød i sju dager. På den første dagen skal dere fjerne all syrnet brød fra husene deres. For enhver som spiser noe med syre fra den første til den syvende dagen, skal utryddes fra Israel.

På den første dagen skal det holdes en samling av hellig karakter, og på den syvende dagen skal det holdes en samling av hellig karakter. Ingen arbeid skal utføres på disse dagene, bortsett fra hva hver enkelt må spise. Kun det får tilberedes.

Dere skal holde fast ved usyretbrødsfesten, for det var på denne dagen jeg førte deres hærer ut av Egyptens land. Derfor skal dere i alle slekter holde denne dagen som en evig forskrift.

På den første måneden, den fjortende dagen om kvelden, skal dere spise usyret brød fram til den tjueførste dagen om kvelden.

I sju dager skal det ikke finnes noe syret i husene deres. Enhver som spiser noe med syre i skal bli utryddet fra Israels menighet, enten han er innfødt eller fremmed blant dere.

Dere skal ikke spise noe med syre. I alle deres hjem skal dere spise usyret brød.

Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: "Gå ut og hent småfe for deres familier, og slakt påskemåltidet."

Ta en bunt isop og dypp den i blodet i bollen, og stryk noe av blodet på dørkarmen og begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut av døren til sitt hus før om morgenen.

For Herren vil gå gjennom landet for å ramme egypterne. Men når han ser blodet på dørkarmen og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å ramme dere.

Dere skal overholde dette som en forskrift for deg og dine etterkommere for alltid.

Når dere kommer til det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere overholde denne skikken.

Når deres barn spør dere: "Hva betyr denne skikken?" skal dere svare:

Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.

Israels barn gikk av sted og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron.

Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypten, fra den førstefødte av farao, som satt på tronen, til den førstefødte av fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte dyr.

Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død.

Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt!

Ta også med småfeet og storfeet som dere har sagt, og dra avsted! Velsign også meg!

Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i hast, for de sa: "Vi dør alle sammen!"

Så tok folket deigen sin før den enda hadde gjæret, og pakket sine baketrau inn i kappene sine og bar dem på skuldrene.

Israels barn gjorde som Moses hadde sagt og ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og klær.

Herren ga folket velvilje i egypternes øyne, så de fikk det de ba om. Så plyndret de egypterne.

Så brøt Israels barn opp fra Ramses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.

En stor blanding av folk fulgte også med dem, og store flokker med sauer, geiter og storfe, en veldig mengde med husdyr.

Og de bakte deigen som de hadde tatt med seg fra Egypten til usyret kake, fordi den ikke hadde fått gjære. De ble jo jaget ut av Egypt og kunne ikke vente; de hadde heller ikke laget noen form for proviant til seg selv.

Tiden som Israels barn bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

Ved slutten av fire hundre og tretti år, på akkurat denne dagen, dro alle Herrens hærskarer ut av Egypt.

På denne natten holdt Herren vakt for å føre dem ut av Egypt. Dette er Herrens natt som alle Israels barn skal holde vakt gjennom alle generasjoner.

Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskeofferet: Ingen fremmed skal spise det.

Men en hvilken som helst slave kjøpt for penger, etter at du har omskåret ham, kan spise det.

En innleid og en leietaker skal ikke spise det.

Det må spises i ett hus; dere skal ikke ta noen av kjøttstykkene ut av huset, og dere skal ikke bryte noen av beina på det.

Hele Israels menighet skal holde påske.

Hvis en fremmed bor blant dere som vil holde påske for Herren, må alle deres hankjønn omskjæres først. Da kan han delta, og han skal være som en innfødt. Ingen uomskåren skal spise det.

Den samme forskriften skal gjelde for den innfødte så vel som for den fremmede som bor blant dere.

Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron.

Og på den samme dagen førte Herren Israels folk hærskare ut av Egypt.