Og Herren talte til Moses og sa:

Helliggjør for meg hver førstefødte, han som åpner hvert morsliv blant Israels barn, både mennesker og dyr. De tilhører meg som bilder av veien Gud griper inn i livene våre.

Moses sa til folket: Husk på denne dagen, den dagen dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset, for det var med sterk hånd at Herren førte dere ut derfra. Dere skal ikke spise usyret brød.

I dag drar dere ut, i måneden Aviv, som markerer den første måneden i den religiøse kalenderen.

Når Herren fører deg til landet til kanaanéerne, hetittene, amorittene, hivittene og jebusittene, som han sverget å gi til dine forfedre, et land som flyter av melk og honning, da skal du feire påskefeiringen i denne måneden.

I sju dager skal du spise usyret brød; på den sjuende dagen er det en høytid for Herren.

Usyret brød skal spises i løpet av de sju dagene. Dere skal ikke ha surdeig i hele landet deres, og det skal heller ikke være gjær i noen av husene deres.

Og du skal fortelle din sønn på den dagen og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.

Det skal være som et tegn på hånden din og som et minnesmerke mellom øynene dine, så Herrens lov alltid skal være på leppene dine, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Og du skal holde denne forskriften til fastsatt tid, fra år til år.

Når Herren fører deg til kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,

Du skal gi til Herren alt som åpner morslivet, og alle førstefødte av dyrene dine, de som er hannkjønn, skal være Herrens.

Hvert førstefødt av et esel skal du løse med et lam; hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Og alle førstefødte blant sønnene dine skal du løse.

Når din sønn en gang i framtiden spør deg: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Det er med sterk hånd Herren førte oss ut av Egypt, fra slavehuset.

Da farao var hardhjertet og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morslivet av hannkjønn, og alle førstefødte av mine sønner løser jeg.

Det skal være som et tegn på hånden din og som et bånd mellom øynene dine, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

Men Gud førte folket rundt, gjennom ørkenen til Rødehavet, og Israels barn dro opp fra Egypt i en organisert rekke som en krigar.

Moses tok med seg Josefs ben, for han hadde bedt Israels barn om å sverge og sagt: Gud skal visselig se til dere, og dere skal ta med dere mine ben herfra.

Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, på kanten av ørkenen.

Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.

Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.