Moses var en gjeter for svigerfarens sauer, Jetro, prest i Midjan. Han førte flokken inn i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.

Moses sa: 'Jeg vil gå bort for å se dette store mirakelet, hvorfor tornebusken ikke blir oppbrent.'

Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'

Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'

Han sa også: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'

Derfor er jeg kommet for å redde dem fra egypternes hender og føre dem opp fra dette landet til et fruktbart og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning, til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittene og jebusittenes land.

Og nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne presser dem.

Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'

Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'

Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'

Moses sa til Gud: 'Se, når jeg møter israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da si til dem for å gi dem trygghet?'

Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'

Og Gud sa videre til Moses: 'Så skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for alltid, og dette er min påminnelse fra slekt til slekt som skal holdes hellig.'

Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og har sagt: Jeg har sett hva som har blitt gjort mot dere i Egypt.

Og jeg har sagt at jeg vil føre dere opp fra Egypts nød til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.

Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.

Så skal jeg rekke ut hånden min og ramme Egypt med alle mine underfulle gjerninger som jeg vil utføre der. Etter det skal de la dere gå.

Og jeg vil gi dette folket velvilje i egypternes øyne, og når dere drar, skal dere ikke dra tomhendte.

Hver kvinne skal be sin nabo og venninnen i huset om smykker av sølv og gull og klær, og dere skal sette dem på sønnene og døtrene deres. Slik skal dere hente rikdom fra egypterne som bevis på Guds frelse.