Verse 1
Moses svarte: 'Hva om de ikke tror meg eller lytter til min stemme? De vil si: Herren har ikke åpenbart seg til deg.'
Verse 2
Herren spurte ham: 'Hva har du i hånden?' 'En stav,' svarte han.
Verse 3
Herren sa: 'Kast den på bakken.' Moses kastet den på bakken, og den ble til en slange. Moses flyktet bort fra den.
Verse 4
Herren sa til Moses: 'Rakk ut hånden og ta den i halen.' Så rakte han ut hånden og greip den, og den ble til en stav i hånden hans igjen.
Verse 5
'Dette skal de tro på: Herren, deres fedres Gud, har åpenbart seg for deg.'
Verse 6
Herren sa igjen til ham: 'Stikk hånden din i kappen.' Han stakk hånden inn i kappen, og da han trakk den ut, var den spedalsk, hvit som snø.
Verse 7
Herren sa: 'Sett hånden tilbake i kappen.' Moses gjorde dette, og da han trakk hånden ut igjen, var den som resten av kroppen.
Verse 8
'Hvis de ikke tror på deg eller lytter til det første tegnet, vil de tro på det andre tegnet.'
Verse 9
'Men hvis de ikke tror på disse to tegnene eller lytter til deg, ta noe vann fra Nilen og hell det ut på tørr grunn. Da skal vannet du tar fra Nilen bli til blod på bakken.'
Verse 10
Moses sa til Herren: 'Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller nå som du har talt til din tjener. Jeg har problemer med å tale.'
Verse 11
Herren sa til ham: 'Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør dem stumme eller døve, seende eller blinde? Er ikke jeg, Herren?'
Verse 12
Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
Verse 13
Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
Verse 14
Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'
Verse 15
Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.'
Verse 16
Han skal tale for deg til folket. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.'
Verse 17
Ta med deg denne staven, for med den skal du gjøre tegnet.'
Verse 18
Moses dro tilbake til sin svigerfar, Jetro, og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live.' Jetro sa til Moses: 'Gå i fred.'
Verse 19
Herren sa til Moses i Midjan: 'Vend tilbake til Egypt, for alle som søkte å drepe deg er døde.'
Verse 20
Moses tok sin kone og sine sønner, satte dem på et esel og dro tilbake til Egypt. Han tok Guds stav i hånden.
Verse 21
Herren sa til Moses: 'Når du vender tilbake til Egypt, sørg for å gjøre alle de undere jeg har gitt deg makt til å gjøre, foran farao. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke vil la folket gå.'
Verse 22
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Verse 23
Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'
Verse 24
På veien, ved overnattingstedet, møtte Herren ham og forsøkte å drepe ham.
Verse 25
Sippora tok en skarp stein, skar omskjæringen av sin sønn og berørte Moses' føtter med den. Hun sa: 'Du er min blodbrudgom.'
Verse 26
Da lot han ham være. Det var på grunn av omskjæringen hun sa: 'Blodbrudgom!'
Verse 27
Herren sa til Aron: 'Gå ut i ørkenen for å møte Moses.' Han gikk og møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.
Verse 28
Moses fortalte Aron alt Herren hadde sagt til ham, og alle tegnene han hadde blitt befalt å gjøre.
Verse 29
Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste.
Verse 30
Aron sa alt Herren hadde sagt til Moses, og Moses gjorde tegnene foran folket.
Verse 31
Folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilbad.