Verse 1
Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.'
Verse 2
Du skal tale alt jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar israelittene dra ut av sitt land.
Verse 3
Men jeg vil gjøre faraos hjerte stivt, og jeg skal gjøre mange tegn og under i Egypt.
Verse 4
Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer.
Verse 5
Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.
Verse 6
Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem. Slik gjorde de.
Verse 7
Moses var åttini år gammel og Aron åttitre når de talte til farao.
Verse 8
Herren sa til Moses og Aron:
Verse 9
Når farao sier til dere: 'Utfør et tegn,' da skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.'
Verse 10
Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
Verse 11
Da kalte også farao på sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
Verse 12
De kastet hver sin stav, og stavene ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver.
Verse 13
Likevel ble faraos hjerte stivt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Verse 14
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.'
Verse 15
Gå til farao om morgenen, når han går ned til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble forvandlet til en slange, i hånden din.
Verse 16
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Verse 17
Så sier Herren: 'På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, med staven som jeg har i hånden, slår jeg på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.'
Verse 18
Fisken i Nilen skal dø, elven skal stinke, og egypterne skal ikke kunne drikke vannet fra Nilen.
Verse 19
Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Ta staven din og rek ut hånden over vannet i Egypt—over elvene, kanalene, dammene og alle vannreservoarene—så de blir til blod. Det skal være blod i hele Egypt, både i tre- og steinkar.'
Verse 20
Moses og Aron gjorde som Herren befalte. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen for øynene på farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod.
Verse 21
Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
Verse 22
Men de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble fortsatt hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Verse 23
Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte.
Verse 24
Og alle egypterne gravde rundt Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet fra elven.
Verse 25
Syv dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.
Verse 26
Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
Verse 27
Men hvis du nekter å la dem dra, så skal jeg plage hele landet ditt med frosker.
Verse 28
Nilen skal vrimle av frosker. De skal komme opp og gå inn i huset ditt, i soveværelset ditt og på sengene dine, i husene til tjenerne dine og til ditt folk, i ovnene og i bakebollene dine.
Verse 29
Froskene skal krype opp på deg, ditt folk og alle dine tjenere.'