Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»

Hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde dem tilbake, vil du oppleve alvorlige konsekvenser fra Herren.

skal Herrens hånd komme over buskapen din på marken – hestene, eslene, kamelene, kveget og sauene – med en alvorlig pest.

Men Herren skal skille Israelittens buskap fra egypternes buskap; ikke én eneste av Israels buskap skal bli rammet av døden.»

Herren satte en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.»

Neste morgen gjorde Herren dette, og all egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én eneste.

Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket.

Herren sa til Moses og Aron: «Ta begge hender fulle av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp i luften foran farao.»

Det skal bli som støv over hele Egypt, og det vil føre til byller i form av sår på både mennesker og dyr i hele Egypt.

Så tok de sot fra ovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet det oppe i luften, og det fikk mennesker og dyr til å få byller med sår.

Men magikerne klarte ikke å stå foran Moses på grunn av byllene, for de fikk byller, akkurat som alle egypterne.

Herren gjorde faraos hjerte enda hardere, så han ikke hørte på dem, som Herren hadde sagt til Moses.

Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.

For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og ditt folk, så du skal forstå at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.

For nå kunne jeg ha strukket ut hånden min og slått deg og ditt folk med pest, og du ville ha blitt utslettet fra jorden.

Men jeg har latt deg bli stående for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli kjent over hele jorden.

Du hindrer folket mitt fra å dra.

Se, i morgen på denne tiden vil jeg sende et kraftig hagl som aldri før har blitt sett i Egypt fra den dagen, landet ble grunnlagt.

Send derfor bud og samle din buskap og alt du har ute på marken. Hver eneste menneske og dyr som er ute og ikke kommer seg inn i huset, skal dø når haglet faller.

De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.

Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.

Herren sa til Moses: «Rekk hånden din opp mot himmelen, så skal haglet komme over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle markens vekster i landet Egypt.»

Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild raste ned mot jorden. Så lot Herren haglet regne over Egypt.

Haglet kom, og ilden flammet midt i haglet. Det var svært kraftig, slik det aldri før har vært i hele Egypts historie.

Haglet rammet alt som var ute på marken i hele Egypt – både mennesker og dyr. Haglet knuste også alle vekster på marken og brakk alle trær.

Bare i landet Goshen, der israelittene bodde, var det ikke hagl.

Farao sendte bud, kalte på Moses og Aron, og sa: «Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er skyldige.»

Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.

Moses sa til ham: «Når jeg forlater byen, vil jeg løfte hendene mot Herren. Da vil tordenen opphøre, og haglet vil ikke komme mer, så du kan forstå at jorden tilhører Herren.

Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.

Linet og byggkornet ble knust, for byggkornet hadde aks, mens linet fortsatt sto i knopp.

Men hveten og speltet ble ikke slått ned, for de var sentvoksende.

Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.

Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stoppet, syndet han igjen. Han og hans tjenere fortsatte å forherde hjertene sine.

Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.