Jeg så, og se, på himmelhvelvingen over kjerubene; det var noe som lignet på en safirsten, med et utseende som en trone som viste seg over dem.

Han sa til mannen kledd i lin: 'Gå mellom kjerubene og hjulene nedenfor, ta glødende kull fra stedet mellom dem, og spre det over byen.' Mannen gikk inn mens jeg så på.

Og kjerubene stod på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre gården.

Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben til inngangen til huset, og huset ble fylt med skyen, mens gården strålte av Herrens herlighets lys.

Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige når han taler.

Da han befalte mannen kledd i lin, sa han: 'Ta ild fra hjulene, mellom kjerubene.' Mannen gikk inn og stod ved hjulet.

Kjeruben rakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var der, tok den og la den i hendene på mannen kledd i lin. Han tok det og gikk ut.

Kjerubene hadde en form som liknet en menneskehånd under vingene sine.

Jeg så, og se, fire hjul ved siden av kjerubene; ett hjul ved hver kjerub, og hjulene lignet på glitrende krysolitt.

Alle fire hjulene så like ut, som om ett var inni et annet.

Når de beveget seg, kunne de gå i alle retninger uten å snu seg. De fulgte dit hodet vendte, uten å snu seg når de gikk.

Hele deres kropp, rygg, hender, vinger og de fire hjulene var dekket av øyne rundt omkring; alle fire hjulene.

Hjulene ble kalt 'hjul' i ørene mine, et uttrykk for deres bevegelse.

Hver av dem hadde fire ansikter: det første lignet på et kjerub, det andre et menneske, det tredje en løve, og det fjerde en ørn.

Kjerubene løftet seg. Det var den samme skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.

Når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene dem. Når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg.

Når de stod stille, stod også hjulene stille; og når de løftet seg, løftet hjulene seg med dem, for ånden i skapningen var i hjulene.

Herrens herlighet gikk ut fra husets terskel og stod over kjerubene.

Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden foran øynene mine da de gikk ut, og hjulene fulgte dem. De stod ved inngangen til den østlige porten til Herrens hus, og Herrens herlighet var over dem.

Dette var den samme skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.

Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene var det en form som lignet på menneskehender.

Ansiktene deres var de samme som jeg hadde sett ved elven Kebar. De gikk rett frem, hver etter den retningen ansiktene vendte.