Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'

Da kom Guds Ånd over meg mens Han talte til meg og løftet meg opp på føttene. Og jeg hørte Ham som snakket til meg.

Han sa til meg: 'Menneskesønnen, jeg sender deg til Israels folk, til det opprørske folket. De og deres fedre har gjort opprør mot meg helt til denne dag.'

De er hovmodige. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: 'Slik sier Herren Gud:'

Enten de vil høre eller ikke – for de er et opprørsk folk – skal de forstå at en profet har vært blant dem.

Og du, Menneskesønnen, vær ikke redd for dem og frykt ikke for deres ord, selv om de er stikkende planter og torner rundt deg, og du bor blant farlige skapninger. Frykt ikke for hva de sier, og bli ikke skremt av deres ansikter, for de er et opprørsk folk.

Du skal tale de ord Jeg gir deg, enten de vil høre eller forkaste det, for de er opprørske.

Men du, Menneskesønnen, hør hva jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som dette folket. Åpne munnen og ta imot det jeg gir deg.

Da så jeg, og se, en hånd strakte seg ut til meg, og se, den holdt en bokrull.

Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Det var klager, klager og sorg skrevet på den.