Verse 1
Han førte meg tilbake til inngangen av huset, og se, vann fløt ut fra under terskelen på tempelens østside, for tempelens front vendte mot øst. Vannet kom ned fra under tempelens sørlige side, sør for alteret.
Verse 2
Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg rundt til ytterporten mot øst. Og se, vann rant fra den sørlige siden.
Verse 3
Da mannen gikk østover med en målesnor i hånden, målte han tusen alen og førte meg gjennom vannet, som rakk meg til anklene.
Verse 4
Han målte ytterligere tusen alen og lot meg gå gjennom vannet, som nådde opp til knærne. Han målte igjen tusen alen og lot meg gå gjennom vannet, som nådde opp til hoftene.
Verse 5
Han målte enda tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget; det var for dypt vann, en elv som var for dyp til å krysse til fots.
Verse 6
Han sa til meg: 'Menneskesønn, har du sett dette?' Deretter førte han meg og lot meg hvile ved elvebredden.
Verse 7
Mens jeg vendte tilbake, så jeg på elvebredden mange trær, på begge sider.
Verse 8
Han sa til meg: 'Dette vannet går mot den østlige delen av landet og renner ned til Arabah og inn i sjøen. Når det kommer inn i sjøen, blir vannet helbredet.'
Verse 9
Hvor enn denne elven strømmer, vil alt levende røre seg og leve, og det vil bli mange fisk, fordi dette vannet kommer dit og helbreder. Alt vil leve der elven strømmer.
Verse 10
Fiskere vil stå langs elvebredden fra En-Gedi til En-Eglaim. De vil ha et sted å kaste ut nettet. Det vil være mange slag fisk, som i det store havet.
Verse 11
Men våtmarkene og sumpene vil ikke bli helbredet; de vil bli gitt til salt.
Verse 12
På begge sider av elven vil det vokse trær med frukt til mat. Bladene vil ikke visne, og frukten vil ikke ta slutt. Hver måned vil de bære ny frukt, fordi vannet fra helligdommen strømmer til dem. Frukten vil tjene som mat og bladene som legedom.
Verse 13
Så sier Herren Gud: Dette er grensen dere skal dele ut landet etter de tolv Israels stammene. Josef skal få to deler.
Verse 14
Dere skal arve det som brødre, hver stamme likt. For jeg løftet min hånd til å gi det til deres fedre, og denne delen skal falle til dere.
Verse 15
Dette skal være grensen av landet på nordsiden: Fra det store havet, langs veien til Hetlon, til Lebo Hamat, til Tsedad.
Verse 16
Hamat, Berota, Sibraim (som ligger mellom grensen til Damaskus og Hamat), til Hacer Hattikon, til grensen ved Hauran.
Verse 17
Grensen skal gå fra havet til Hazar Enan, ved grensen til Damaskus, og nordover til Hamat. Dette er den nordlige grensen.
Verse 18
På østsiden: Fra mellom Hauran og Damaskus, langs Jordan mellom Gilead og Israels land, til det østlige havet og videre.
Verse 19
På sørsiden: Fra Tamar til vannene ved Meribot-Kadesj, langs Nahal til det store havet. Dette er sørgrensen.
Verse 20
På vestgrensen: Det store havet til en linje rett imot Lebo Hamat. Dette er vestgrensen.
Verse 21
Dere skal dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
Verse 22
Det skal skje at dere skal dele dette landet som arv for dere selv og for innbyggerne blant dere som har født barn blant dere. De skal være som innfødte blant Israels barn; de skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.
Verse 23
Det skal skje at i den stammen hvor en innbygger bor, der skal dere gi ham hans arv, lyder Herrens ord.