Dette er forfedrenes ledere og deres slekt som dro opp med meg i kong Artaxerxes' regjeringstid fra Babylon.

Av de som tilhørte Pinhas' etterkommere, Gershom; av Itamars etterkommere, Daniel; Hattusj av Davids etterkommere.

Av de som tilhørte Sjekanja, av Par'osj's etterkommere, Sakarja, og med ham var det medregistrert 150 menn.

Av de som tilhørte Pahat-Moabs etterkommere, Eljoenai, Serahjas sønn, og med ham 200 menn.

Av de som tilhørte Sjekanja, Jahasiel sønn, og med ham 300 menn.

Av Adins etterkommere, Ebed, Jonatans sønn, og med ham femti menn.

Av Elams etterkommere, Jesja, Ataljas sønn, og med ham sytti menn.

Av Sefatjas etterkommere, Zebadja, Mikaels sønn, og med ham åtti menn.

Av Joabs etterkommere, Obadja, Jehi'els sønn, og med ham to hundre og atten menn.

Av Selomits etterkommere, Josifjas sønn, og med ham et hundre og seksti menn.

Av Bebais etterkommere, Sakarja, Bebais sønn, og med ham tjueåtte menn.

Av Azgads etterkommere, Johanan, Hakkatans sønn, og med ham hundre og ti menn.

Av Adonikam-familien, de siste, og dette er deres navn: Elifelet, Jeuel og Sjemaja, og med dem seksti menn.

Av Bigvais etterkommere, Utai og Zakkur, og med ham sytti menn.

Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.

Så sendte jeg bud på Eliezer, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesullam, lederne, og også på Jojarib og Elnatan, menn med innsikt.

Jeg sendte dem til Iddo, leder for Kasifja, og jeg la ord i munnen deres til å tale til Iddo og hans brødre, de tempeltjenerne i Kasifja, for å bringe oss tjenere til Guds hus.

Da brakte de oss, på grunn av vår Guds gode hånd over oss, en mann med innsikt fra Mahelis sønner, Levi, Israels sønn, nemlig Sjerebja med sine sønner og brødre, totalt atten.

Vi fikk også Hasjabja, og med ham Jesja fra Merari-sønnene, hans brødre og deres sønner, i alt tyve.

Av tempeltjenerne som David og lederne hadde gitt til levittenes tjeneste, kom det to hundre og tyve menn, alle navngitt.

Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.

For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'

Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.

Jeg valgte ledere blant prestene, tolv menn, nemlig Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre.

Jeg veide ut til dem sølvet og gullet og karene, som var ofret til vår Guds hus av kongen, hans rådgivere, ledere og hele Israel som var til stede.

Jeg veide over til deres hånd seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar verdt hundre talenter og hundre talenter gull.

Dessuten tyve gullskåler verdt tusen dariker og to kar av polert bronse, like verdifulle som gull.

Så sa jeg til dem: 'Dere er hellige for Herren, og karene er også hellige, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres forfedres Gud.'

Ta godt vare på dem og pass på til dere veier dem opp foran lederne for prestene og levittene og Israels stamfedre i Jerusalem, i rommene i Herrens hus.

Prestene og levittene tok da imot vekten av sølvet, gullet og karene for å bringe dem til Jerusalems Guds hus.

Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.

Vi ankom til Jerusalem og hvilte der i tre dager.

På den fjerde dagen veide vi opp sølvet, gullet og karene i vår Guds hus ved presten Meremot, Urias sønn, med ham var Eleazar, Pinhas' sønn, og med dem Jozabad, Jeshuas sønn, og Noadja, Binnuis sønn, levittene.

Alt ble talt og veid, og hele vekten ble skrevet ned der og da.

De som kom fra fangenskapet, etterkommerne av dem som hadde vært i eksil, ofret brennoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, nitti-seks værer, syttisju lam og tolv bukker som syndoffer–alt dette som et brennoffer til Herren.

De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og guvernører i provinsen vest for Eufrat, og de støttet folket og Guds hus.