Verse 1
På denne tid var hele jorden ett språk og hadde ett felles tale.
Verse 2
Etter hvert som menneskene drog østover, fant de en dal i landet Sinear og bosatte seg der.
Verse 3
De sa til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem grundig.» De brukte teglstein som byggestein og bek til mørtel.
Verse 4
Så sa de: «Kom, la oss bygge en by for oss, med et tårn som når opp til himmelen, så vi kan gjøre oss et navn; ellers blir vi spredt utover hele jorden.»
Verse 5
Men Herren kom ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
Verse 6
Og Herren sa: «Se, de er ett folk, og de har alle ett språk, de har begynt å gjøre dette, og nå vil ikke noe de vil gjøre, være umulig for dem.»
Verse 7
«La oss gå ned og forvirre språket deres, så de ikke forstår hverandres tale.»
Verse 8
Så spredte Herren dem derfra utover hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.
Verse 9
Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem utover hele jorden.
Verse 10
Dette er slektshistorien til Sem: Sem var 100 år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad, to år etter storflommen.
Verse 11
Etter at Sem hadde blitt far til Arpaksjad, levde han i 500 år og fikk sønner og døtre.
Verse 12
Arpaksjad var 35 år gammel da han fikk sønnen Sjelah.
Verse 13
Etter at Arpaksjad fikk Sjelah, levde han i 403 år og fikk sønner og døtre.
Verse 14
Arpaksjad var 35 år gammel da han ble far til Sjelah.
Verse 15
Etter at Sjelah ble far til Eber, levde han i 403 år og fikk sønner og døtre.
Verse 16
Eber var 34 år gammel da han ble far til Peleg.
Verse 17
Etter at Eber fikk Peleg, levde han i 430 år og fikk sønner og døtre.
Verse 18
Peleg var 30 år gammel da han ble far til Re'u.
Verse 19
Etter at Peleg fikk Re'u, levde han i 209 år og fikk sønner og døtre.
Verse 20
Re'u var 32 år gammel da han ble far til Serug.
Verse 21
Etter at Re'u fikk Serug, levde han i 207 år og fikk sønner og døtre.
Verse 22
Serug var 30 år gammel da han ble far til Nakor.
Verse 23
Etter at Serug fikk Nakor, levde han i 200 år og fikk sønner og døtre.
Verse 24
Nakor var 29 år gammel da han ble far til Tara.
Verse 25
Etter at Nakor fikk Tara, levde han i 119 år og fikk sønner og døtre.
Verse 26
Når Tara var 70 år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
Verse 27
Dette er Taras slektshistorie: Tara fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Haran ble far til Lot.
Verse 28
Haran døde før sin far Tara i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
Verse 29
Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone het Sarai, og Nakors kone het Milka. Hun var datter av Haran, som var far til Milka og Jiska.
Verse 30
Men Sarai var barnløs; hun hadde ikke barn.
Verse 31
Tara tok med seg sin sønn Abram og sønnesønnen Lot, som var sønn av Haran, samt sin svigerdatter Sarai, Abrams kone. De dro sammen ut fra Ur i Kaldea for å dra til landet Kanaan. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der.
Verse 32
Taras liv ble 205 år. Han døde i Harran.