Herren husket Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, som Gud hadde sagt til ham.

Abraham ga navnet Isak til sønnen som Sara hadde født ham.

Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, som Gud hadde befalt ham.

Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.

Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'

Og hun sa: 'Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom!'

Barnet vokste opp og ble avvent, og Abraham feiret med en stor fest den dagen Isak ble avvent.

Sara så at sønnen til Hagar, den egyptiske kvinnen som hun hadde født til Abraham, ertet Isak.

Hun sa til Abraham: 'Driv ut denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.'

Dette gjorde Abraham veldig trist, fordi det handlet om hans sønn.

Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'

Men jeg skal også gjøre slavinnens sønn til et folk, fordi han er din etterkommer.

Abraham våknet tidlig om morgenen, tok med seg brød og en skinnsekk med vann, ga det til Hagar, la det på skulderen hennes og sendte henne bort med barnet. Hun dro av sted og vandret omkring i ørkenen ved Beersheba.

Da vannet i skinnsekken var tomt, la hun barnet under en av buskene.

Hun gikk og satte seg på avstand, et bueskudd unna, og sa: 'La meg ikke se barnet dø.' Hun satte seg der, hevet stemmen og gråt.

Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'

Reis deg, løft gutten opp og hold ham tett i hånden, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.'

Så åpnet Gud hennes øyne, og hun så en kilde med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.

Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.

Han bodde i ørkenen Paran, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

På den tiden sa Abimelek og hans hærfører Pikol til Abraham: 'Gud er med deg i alt det du gjør.'

Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'

Abraham svarte: 'Jeg sverger.'

Men Abraham klaget til Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.

Abimelek svarte: 'Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg noe om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.'

Abraham tok da sauer og storfe, gav dem til Abimelek, og de to laget en pakt.

Abraham tok ut syv lam for seg selv.

Abimelek spurte Abraham: 'Hva er meningen med disse syv lammene som du har satt her for seg selv?'

Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'

Derfor kalte han stedet Beersheba, fordi de begge hadde sverget der.

De inngikk en pakt i Beersheba, og Abimelek og hans hærfører Pikol dro tilbake til filisternes land.

Abraham plantet en tamarisk i Beersheba, og der påkalte han navnet til Herren, den evige Gud.

Abraham bodde lenge i filisternes land.