Abraham tok en ny kone, og hun het Ketura.

Hun fødte Abraham Zimran, Joksjan, Medan, Midian, Jisbak og Sjuah.

Joksjan fikk sønnen Sjeba og Dedan. Dedan fikk sønnene Assurim, Letusjim og Leummim.

Medians sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var sønnene til Ketura.

Abraham ga alt han eide til Isak.

Men han ga gaver til sine sønner fra medhustruene mens han fortsatt var i live, og han sendte dem østover, bort fra Isak, til landet østover.

Dette er Abrahams levetid: han levde i 175 år.

Abraham utåndet og døde midt i livet, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine forfedre.

Isak og Ismael, hans sønner, gravla ham i Makpelahulen på Efrons mark, sønn av Sohar, hetitten, som ligger ved Mamre.

Det var den eiendommen som Abraham kjøpte fra hetittene. Der ble Abraham gravlagt sammen med sin kone Sara.

Etter Abrahams død velsignet Gud hans sønn Isak, og Isak bodde ved brønnen Lchai-Roi.

Dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, født av Hagar, den egyptiske tjenestekvinnen til Sara.

Dette er navnene på Ismaels sønner etter deres navn og slekt: Nebajot, Ismaels førstefødte, Kedar, Adbeel og Mibsam.

Misma, Duma og Massa; disse var sønnene til Ismael.

Hadad, Tema, Jetur, Nafis og Kedma; disse er Ismaels sønner.

Dette er Ismaels sønner, og dette er deres navn i deres landsbyer og teltleirer; de var tolv høvdinger for sine stammer.

Dette er årene av Ismaels liv: han levde i 137 år. Han utåndet og døde, og han ble samlet til sine fedre.

De bosatte seg fra Havila til Sjur, øst for Egypt, på grensen mot Assur. Ismael døde i nærheten av sine brødre.

Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk Isak.

Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datteren til Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søsteren til Laban, arameeren, til kone.

Isak ba til Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren hørte hans bønn, og hans kone Rebekka ble gravid.

Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.

Herren sa til henne: "To nasjoner er i ditt morsliv, og to folk skal skilles ut fra deg. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngre."

Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at det var tvillinger.

Den første kom ut, rød, hele kroppen som en lodden kappe. Så kalte de ham Esau.

Deretter kom hans bror ut, med hånden som holdt i Esaus hæl. Så kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.

Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann av marken. Jakob ble en rolig mann som bodde i telt.

Isak elsket Esau fordi han likte viltet som han fanget, men Rebekka elsket Jakob.

En dag kokte Jakob en linserett, og Esau kom fra marken, sliten.

Esau sa til Jakob: "Gi meg litt av denne røde maten, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.

Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett.

Esau sa: "Se, jeg er i ferd med å dø; hva nytter det meg da å ha førstefødselsretten?"

Jakob sa: Sverg til meg nå. Og Esau sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

Jakob ga Esau brød og linserett. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. På den måten foraktet Esau sin førstefødselsrett.