Og Isak kalte på Jakob, velsignet ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.

Dra til Paddan-Aram, til Betuel, din morfar, og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din morbror.

Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en forsamling av folkeslag.

Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.

Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel, arameeren, Rebekkas bror, Jakobs og Esaus mor.

Esau forsto at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å finne seg en kone der; han velsignet ham med å si at han ikke skulle ta seg en kone blant Kanaans døtre.

Og Jakob adlød faren sin og moren sin og dro til Paddan-Aram.

Da skjønte Esau at Kanaans døtre ikke var gode i sin far Isaks øyne.

Så dro Esau til Ismael og tok Mahalat, datter av Ismael, Abrahams sønn, søsteren til Nebajot, som en av sine koner.

Jakob dro fra Beer-Sjeba og gikk mot Haran.

Han kom til et sted hvor han overnattet fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la hodet på den og sov der.

Han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde himmelen. Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.

Din ætt skal bli som støvet på jorden og spre seg til vest og øst og nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.

Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»

Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»

Tidlig om morgenen tok Jakob steinen han hadde hatt som hodepute, reiste den som en støtte og helte olje over toppen.

Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.

Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne reisen jeg gjør, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.

Denne steinen som jeg har reist som støtte, skal være Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg en tiendedel.