Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."

Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.

Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."

Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.

Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."

Dere vet selv at jeg har tjent faren deres med all min kraft.

Faren deres har bedratt meg og endret min lønn ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.

Hvis han sa: 'De flekkete dyr skal være din lønn,' da fikk hele flokken flekkete unger. Hvis han sa: 'De stripete dyr skal være din lønn,' da fikk hele flokken stripete unger.

Gud har tatt flokken fra faren deres og gitt den til meg for å ta vare på.

Under parringstiden for flokken så jeg opp og drømte: Hannene som dekket flokken var stripete, flekkete og prikkete.

Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Jeg svarte: 'Her er jeg, klar til å lyde.'

Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.

Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"

Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"

Anser han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og har også brukt opp pengene våre.

All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."

Jakob lastet sine sønner og koner på kamelene.

Han førte bort alt buskap og hele sin eiendom som han hadde samlet, kjøpte buskap som han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å reise til sin far Isak i Kanaans land.

Mens Laban var bortreist for å klippe sauene sine, stjal Rakel sin fars husguder.

Jakob lurte arameeren Laban ved å ikke fortelle ham at han flyktet.

Han rømte med alt han hadde, satte seg over elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.

På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde rømt.

Han tok sine slektninger med seg og forfulgte ham i syv dager og innhentet ham ved Gilead-fjellet.

Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: "Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt."

Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.

Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.

Hvorfor løp du bort i hemmelighet og lurte meg? Skulle du ikke sagt det til meg, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og sang, med trommer og lyre?

Du lot meg ikke engang si farvel til mine sønner og døtre. Du har oppført deg tåpelig.

Jeg har makt til å påføre deg skade, men din fars Gud talte til meg i natt og advarte meg: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.'

Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?

Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."

Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.

Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalens kurv og satte seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.

Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.

Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"

Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.

Jeg har vært hos deg i tjue år. Dine sauer og geiter har aldri mistet sine unger, og jeg har aldri spist av værene i flokken.

Jeg har aldri bragt deg et kadaver som ble revet i hjel; jeg har selv erstattet dyret. Du krevde det av meg uansett om det var stjålet om dagen eller om natten.

Om dagen ble jeg utmattet av varmen, og om natten var kulden uutholdelig. Søvnen forlot meg.

Dette er de tjue årene jeg har vært i ditt hus: Jeg har tjent deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du har endret min lønn ti ganger.

Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.

Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"

Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.

Da tok Jakob en stein og reiste den som et minnesmerke.

Jakob sa til sine slektninger: "Sank steiner." De tok steiner og laget en haug, og de spiste der ved haugen.

Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.

Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."

Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."

Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."

vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.

Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.

Jakob ofret et offer på fjellet og innbød sine slektninger til å spise brød. De spiste og tilbrakte natten der på fjellet.