Verse 1
Jakob løftet blikket og så at Esau kom med fire hundre menn. Han plasserte barna sine mellom Lea, Rakel og de to tjenestekvinnene for å beskytte dem.
Verse 2
Han plasserte først tjenestekvinnene med deres barn, deretter kom Lea med sine barn, og til slutt fulgte Rakel og Josef, som han ønsket å samle siste.
Verse 3
Selv gikk han foran dem og bøyde seg syv ganger på bakken i en ydmyk gest, inntil han nærmet seg sin bror.
Verse 4
Men Esau løp mot ham, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham, og de gråt av glede.
Verse 5
Esau løftet blikket og så kvinnene og barna. Han spurte: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Dette er barna som Gud av sin nåde har gitt din tjener.»
Verse 6
Da kom tjenestekvinnene med sine barn nærmere og bøyde seg ned i respekt.
Verse 7
Siden kom Lea med sine barn, og de bøyde seg ned. Til slutt kom Josef og Rakel frem, og de bøyde seg ned.
Verse 8
Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Verse 9
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Verse 10
Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
Verse 11
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
Verse 12
Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
Verse 13
Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er små, og jeg må passe på dyrene som gir melk og kveget. Hvis de drives for hardt én dag, kan hele flokken dø.»
Verse 14
«La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
Verse 15
Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Verse 16
Den dagen dro Esau tilbake til Se'ir, lettet og tilfreds med møtet.
Verse 17
Jakob dro derimot til Sukkot, hvor han bygde seg et hus og laget hytter til buskapen, og derfor ble stedet kalt Sukkot.
Verse 18
Derfra fortsatte Jakob reisen, og kom trygt til byen Sikem i Kanaans land, hvor han slo leir utenfor byen.
Verse 19
Han kjøpte et stykke jord der han hadde slått opp teltene, av sønnene til Hamor, Sikems far, for hundre kesita.
Verse 20
Og der reiste han et alter og kalte det El-Elohe-Israel for å ære Gud.