Verse 1
Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, hans herre, som var høytstående offiser for kongen, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde brakt ham dit.
Verse 2
Herren var med Josef, og han ble en vellykket og velsignet mann i huset til sin egyptiske herre.
Verse 3
Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han foretok seg lykkes.
Verse 4
Josef fant nåde hos sin herre og ble hans tjener. Potifar satte ham til å ha ansvar for sitt hus og overlot alt han eide til ham.
Verse 5
Fra det øyeblikket han satte Josef over sitt hus og alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus av Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilede over alt han eide, både i huset og på marken.
Verse 6
Potifar overlot alt han hadde i Josefs hender og hadde kun ansvar for hva han spiste. Josef var velskapt og attraktiv.
Verse 7
En tid senere, da hans herres kone så på Josef, sa hun: 'Kom og ligg med meg!'
Verse 8
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Min herre vet ikke hva som skjer i huset mens jeg er her, og han har betrodd meg alt han eier.'
Verse 9
Ingen i dette huset er større enn meg. Han har ikke tilbakeholdt noe fra meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da begå en så stor ondskap og synde mot Gud?
Verse 10
Selv om hun snakket til Josef hver dag, hørte han ikke på henne. Han ville verken ligge med henne eller være sammen med henne.
Verse 11
En dag, da Josef kom inn i huset for å utføre sitt arbeid, var det ingen tjenere til stede.
Verse 12
Hun grep ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han etterlot kappen i hånden hennes og løp ut av huset.
Verse 13
Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hånden hennes og løp ut, ...
Verse 14
Hun ropte på sine tjenere og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebraisk mann hit for å mishandle oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
Verse 15
Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
Verse 16
Hun la kappen ved siden av seg til hennes herre kom hjem.
Verse 17
Hun fortalte de samme ordene til ham: 'Den hebraiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å mishandle meg.'
Verse 18
Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
Verse 19
Da hans herre hørte sin kones ord, hvor hun sa: 'Slik handlet din tjener mot meg,' ble han meget sint.
Verse 20
Hans herre tok Josef og kastet ham i fengsel, stedet hvor kongens fanger ble holdt. Der ble han værende.
Verse 21
Men Herren var med Josef, viste ham nåde, og fikk fangevokteren til å se velvillig på ham.
Verse 22
Fangevokteren satte Josef over alle fangene i fengselet, og han fikk ansvar for alt som ble utført der.
Verse 23
Fangevokteren brydde seg ikke om noe av det som var under Josefs ansvar, fordi Herren var med ham og lot alt han gjorde, lykkes.