Verse 1
To år senere hadde farao en drøm mens han sto ved elven.
Verse 2
Og se, opp av elven steg syv vakre og velnærte kyr, som beitet blant sivet.
Verse 3
Så steg syv andre kyr opp fra elven, stygge og magre, og de sto ved kanten av de andre kyrne.
Verse 4
De stygge og magre kyrne spiste opp de syv vakre og velnærte kyrne. Da våknet farao.
Verse 5
Og han sov igjen og drømte på nytt.
Verse 6
Deretter så han syv tynne og uttørrede aks, som vokste opp etter de første.
Verse 7
De tynne aksene slukte de syv gode aksene.
Verse 8
Neste morgen var ånden hans urolig, og han sendte bud og kalte for alle Egypts magikere og vise menn.
Verse 9
Da sa faraos munnskjenk til ham: 'I dag husker jeg mine misgjerninger.'
Verse 10
'Farao ble sint på sine tjenere og satte meg i fangenskap i huset til sjefen for livvaktene, både meg og bakeren.'
Verse 11
'Vi hadde begge en drøm samme natt, og hver drøm hadde sin egen betydning.'
Verse 12
'Det var en ung hebreer der, en tjener til sjefen for livvaktene. Vi fortalte ham drømmene våre, og han tydet dem for oss, hver etter sin drøm.'
Verse 13
'Og som han tydet dem for oss, så skjedde det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, mens den andre ble hengt.'
Verse 14
Da sendte farao bud etter Josef, og han ble hurtig hentet fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og trådte frem for farao.
Verse 15
Farao sa til Josef: 'Jeg har hatt en drøm, og ingen kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at du kan tyde drømmer så snart du hører dem.'
Verse 16
Josef svarte farao: 'Det står ikke til meg; Gud vil gi farao et fredfullt svar.'
Verse 17
'I min drøm sto jeg ved elvens bredd,' sa farao til Josef.
Verse 18
'Ut fra elven steg syv velnærte og vakre kyr, og de beitet blant sivet.'
Verse 19
'Men etter dem kom syv andre kyr, utmagrede og svært stygge. Jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egypt.'
Verse 20
'De magre og stygge kyrne spiste opp de første syv, de velnærte kyrne.'
Verse 21
'Men etter å ha spist var det ingen tegn til at de hadde fått noe i seg; de var like magre og stygge som før. Da våknet jeg.'
Verse 22
I min andre drøm så jeg syv fyldige og fine aks vokse på én stilk.
Verse 23
Så vokste syv tynne og solbrente aks opp etter dem.
Verse 24
De tynne aksene slukte de syv fine aksene.
Verse 25
Da sa Josef til farao: 'Faraos drømmer er én og samme drøm. Gud har fortalt farao hva som skal skje.'
Verse 26
'De syv gode kyrne er syv år, og de syv gode aksene er syv år. Det er én drøm.'
Verse 27
'De syv magre og stygge kyrne som kom etter dem, er syv år, og de syv tomme aksene som ble svidd av østavinden, er syv år med hungersnød.'
Verse 28
'Det er som jeg har sagt til farao: Gud har vist farao hva han har tenkt å gjøre.'
Verse 29
'Syv år med stor overflod kommer over hele Egypt.'
Verse 30
'Men etter dem skal syv år med hungersnød komme, og all overfloden skal bli glemt i Egypt. Hungersnøden skal fortære landet.'
Verse 31
Så alvorlig vil hungersnøden bli at ingen vil huske overfloden i landet.
Verse 32
'At drømmen kom to ganger til farao, betyr at Guds plan er bestemt, og Han vil snart bringe den til utførelse.'
Verse 33
'Så la farao nå finne en forstandig og vis mann og sette ham over landet Egypt.'
Verse 34
'La farao innsette oppsynsmenn over landet og ta en femtedel av avlingene i Egypt i de syv årene med overflod.'
Verse 35
'De skal samle alt kornet i de gode årene som kommer og lagre det som er under faraos ledelse til mat i byene og bevare det der.'
Verse 36
'Denne maten skal være i reserve for landet i de syv årene med hungersnød som skal komme over Egypt, så landet ikke skal gå til grunne under hungersnøden.'
Verse 37
Denne planen syntes farao og alle hans tjenere var god.
Verse 38
Så sa farao til sine tjenere: 'Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds ånd i seg?'
Verse 39
Farao sa til Josef: 'Siden Gud har latt deg vite alt dette, er det ingen som er så forstandig og vis som du.'
Verse 40
'Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal følge dine ordrer. Bare med tronen skal jeg være større enn deg.'
Verse 41
Farao sa til Josef: 'Se, jeg har satt deg over hele landet Egypt.'
Verse 42
Så tok farao sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i fine lin-klær og la en gullkjede rundt halsen hans.
Verse 43
Han lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte foran ham: 'Bøy kne!' Slik satte han ham over hele landet Egypt.
Verse 44
Farao sa til Josef: 'Jeg er farao, men uten din godkjenning skal ingen løfte en hånd eller fot i hele Egypt.'
Verse 45
Farao kalte Josef med navnet Safenat-Paneah og ga ham Asenat, datter av Poti Fera, prest i On, til hustru. Og Josef dro ut for å inspisere Egypt.
Verse 46
Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen av Egypt. Han forlot faraos nærvær og reiste gjennom hele Egypt.
Verse 47
I de syv årene med overflod produserte jorden rikelig.
Verse 48
Josef samlet alt kornet i de syv årene med overflod i Egypt og lagret det i alle byene.
Verse 49
Josef samlet korn i mengde som sanden ved havet; så mye at han til slutt sluttet å telle, fordi det var umålelig.
Verse 50
Før årene med hungersnød kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter av Poti Fera, prest i On.
Verse 51
Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme all min lidelse og hele min fars hus.
Verse 52
Den andre kalte han Efraim, for Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg har lidd.
Verse 53
Så endte de syv årene med overflod som hadde vært i Egypt.
Verse 54
Verse 55
Da hele Egypt begynte å sulte, ropte folket til farao etter brød. Da sa farao til hele Egypt: 'Gå til Josef; gjør hva han sier dere skal gjøre!'
Verse 56
Folk fra hele verden kom til Egypt for å kjøpe korn fra Josef, for hungersnøden var stor overalt.
Verse 57
Folk fra hele verden kom til Egypt for å kjøpe korn fra Josef, for hungersnøden var stor i hele verden.