Etter disse tingene ble det sagt til Josef: "Se, din far er syk." Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Og det ble meldt til Jakob: "Se, din sønn Josef kommer til deg." Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.

Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.

Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'

Nå, dine to sønner som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg, skal være mine; Efraim og Manasse skal være mine, akkurat som Ruben og Simeon er mine.

Men dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter sine brødres navn i sin arv.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.

Da Israel så Josefs sønner, spurte han: "Hvem er disse?"

Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."

Israels øyne var blitt svake av alderdom, og han kunne ikke se godt. Derfor førte Josef dem nærmere til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."

Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg til jorden med ansiktet.

Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nærmere til ham.

Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, krysset hendene, selv om Manasse var den førstefødte.

Han velsignet Josef og sa: "Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag,

engelen som har reddet meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. La mitt navn leve videre i dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak. Må de vokse til en stor mengde midt i landet."

Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han urolig; han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Josef sa til sin far: "Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode."

Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."

Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Og til deg gir jeg en del mer enn dine brødre, den delen som jeg tok fra amorittene med sverd og bue."