Da falt Josef ned over sin fars ansikt, gråtende over ham og kysset ham.

Josef beordret sine embalmere til å balsamere hans far. De balsamerte Israel.

Det tok førti dager, for slik varer balsameringen, og egypterne sørget over ham i sytti dager.

Da sørgeperioden var over, talte Josef til faraos husholdning og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, si til farao at,

"Min far ba meg sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg gravde meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp for å begrave min far, så skal jeg komme tilbake."

Farao svarte: "Gå opp og begrav din far, slik han lot deg sverge."

Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans husholdning og alle i Egyptens eldste.

Alle Josefs husfolk, hans brødre og hans fars husfolk dro med, men de lot sine små barn, sine hjordene og sin buskap bli igjen i Gosen.

Han dro også opp med vogner og ryttere, og følget var svært stort.

Da de kom til Goren-Haatad, som er på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og høytidelig sørgehøytid der. Han sørget over sin far i syv dager.

Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.

Jakobs sønner gjorde som han hadde befalt dem,

De bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, som Abraham hadde kjøpt som gravsted fra Efron hetitten, overfor Mamre.

Etter å ha begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt med sine brødre og alle som hadde vært med for å begrave sin far.

Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: "Hva om Josef bærer nag til oss og vil hevne alt det onde vi har gjort mot ham?"

Så sendte de bud til Josef og sa: "Din far påla oss før han døde å si:

"Så skal dere si til Josef: Tilgi nå dine brødres overtredelser og deres synd, for de har gjort ondt mot deg." Så tilgi også overtredelsene som tilhører din fars Gud." Josef gråt da de talte til ham.

Deretter kom også hans brødre og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."

Josef svarte dem: "Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?

Det dere mente mot meg som ondt, har Gud ment til det gode, for å gjøre som i dag og holde mange mennesker i live.

Så frykt nå ikke! Jeg vil sørge for dere og deres små barn." Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.

Josef bodde i Egypt, både han og hans farshus. Josef levde i 110 år.

Josef så Efraims barn tredjegenerasjons, og også Makirs, Manasses sønns, barn ble født på Josefs knær.

Josef sa til sine brødre: "Jeg dør, men Gud vil visselig ta seg av dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob."

Så tok Josef en ed av Israels barn og sa: "Gud vil visselig ta seg av dere, og dere skal ta med mine ben herfra."

Josef døde i en alder av 110 år, og de balsamerte ham og la ham i en kiste i Egypt.