En bønn av profeten Habakkuk, sunget som en sjigjon, som uttrykker dybden av hans bønn til Gud.

Herre, jeg har hørt om dine gjerninger, og jeg er fylt med ærefrykt. Herre, gjør dine handlinger synlige i vår tid, vis dem i disse årene. I din vrede, husk din barmhjertighet.

Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Hans herlighet dekker himlene, og jorden er fylt med hans ære.

Hans herlighet stråler med guddommelig lys; fra hans hender stråler majestet og kraft.

Han bringer dom og fryktelig ødeleggelse foran seg; kaos følger i hans fotspor.

Han reiste seg og rystet jorden; han så på folkeslagene og fikk dem til å skjelve. De gamle fjellene brast, de eldgamle høyder sank ned. Hans veier er evige.

Jeg så teltene i Kushan skjelve av frykt; teltene i Midjan skalv av skrekk.

Var du vred på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene, eller mot havet? Du rir på hester, i dine vogner som fører til frelse.

Du avdekket din bue og kalte frem dine piler; du og sprengte jorden med dem.

Fjellene så deg og skalv; vannfloden raste; dypet hevet sin røst og løftet sine hender høyt.

Solen og månen stod stille; lyset fra dine piler strålte, og glansen av ditt strålende spyd.

I din vrede marsjerte du over jorden; i din harme tråkket du ned nasjoner.

Du gikk ut for å frelse ditt folk, for å redde din salvede. Du knuste hodet på det onde huset og viste dets fundamenter.

Med dine piler traff du lederne; deres krigere kom for å overvinne meg, som om de ville sluke de svake i skjul.

Du tråkket på havet med dine hester, mellom dype vann.

Jeg hørte, og mitt indre skalv; med stemmen skjelvde mine lepper; frykten grep mine bein, og jeg skalv i min stilling, for jeg må hvile i de dager med nød, når de stormer inn mot folket.

Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes druer på vintrærne; selv om oliventrærne svikter, og jordene ikke gir avling; selv om fårene forsvinner fra folden, og det ikke finnes kveg i fjøsene,

Men jeg vil likevel fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

Den suverene Herren er min styrke; han gir meg føtter som hindens, og han lar meg gå på mine høye steder.