I det andre året av kong Darius, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord gjennom profeten Haggai til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: «Det er ikke tiden for å bygge Herrens hus.»

Da kom Herrens ord til profeten Haggai og sa:

«Er det tid for dere å bo i panelede hus, mens dette huset ligger i ruiner?»

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!

Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men har ikke nok. Dere drikker, men har ikke tilfredsstillelse. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, legger dem i en hullete pung.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!

Gå opp i fjellet, hent trevirke og bygg huset. Så skal jeg glede meg over det og bli æret, sier Herren.

Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.

Derfor holdt himmelen tilbake dugg over dere, og jorden holdt tilbake sin grøde.

Jeg kalte på tørke over jorden og fjellene, over kornet, vinen og oljen, over alt som jorden produserer, over mennesker og dyr, og over alle hender som arbeider.

Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og hele resten av folket adlød Herrens, deres Guds, røst og ordene fra profeten Haggai, som Herren, deres Gud, hadde sendt ham. Folket fryktet Herren.

Da sa Haggai, Herrens budbærer, med Herrens budskap til folket: «Jeg er med dere, sier Herren.»

Herren vekket ånden i Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden i Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten, og ånden hos hele resten av folket. De kom og begynte arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud.

På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.