Når jeg ønsket å helbrede Israel, ble Efraims synder og Samarias ondskaper åpenbare. De later som de er ekte, men de lyver og stjeler, uten å innse hvor bedragerske de er.

De forstår ikke at jeg kjenner til alt det onde de har gjort. Nå er deres gjerninger synlige for meg.

De gleder kongen med sin ondskap og påvirker prinsene med sitt svik.

Alle er utro, som en ovn som koker over; den brenner når bakeren lar deigen stå urørt.

På vår konges dag blir prinsene svekket av vin. Kongen ser ned på dem som har vendt seg bort fra ham, noe som svekker deres lederskap.

Deres hjerte brenner som en ovn mens de planlegger det onde. Hele natten sover bakerne, men om morgenen flammer ovnen voldsomt.

Alle hever seg som en ovn, fortærer sine dommere. Alle deres konger faller; ingen roper til meg.

Efraim er blandet med folkeslag. Efraim er som en ubehandlet kake, lett å bli påvirket.

Fremmede har tatt bort hans styrke, men han merker det ikke. Grått hår sprer seg over ham, men han er uvitende.

Israels stolthet vitner mot ham, men de vender ikke tilbake til sin Gud; selv om de vet dette, søker de ikke etter ham.

Efraim er som en lettlurt due uten forståelse. De roper til Egypt og drar til Assyria.

Når de går, vil jeg kaste mitt nett over dem. Jeg vil fange dem som fugler fra himmelen. Jeg vil straffe dem etter deres handlinger.

Ve dem, for de har flyktet fra meg. Uru sin vil stå for dem, fordi de har gjort opprør mot meg.

De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.

Selv om jeg har straffet dem og styrket armene deres, fortsetter de å planlegge det onde.

De vender tilbake, men ikke til Gud. De er som en ustabil bue. Deres ledere vil falle for sverdet på grunn av sin arrogante tale; dette vil føre til hån blant folkene.