Verse 1
Israel, gled deg ikke som de andre folkene; for du har sviktet din Gud. Du har vært utro mot ham og latt deg forføre av det meningsløse, noe som har ført deg til ruin.
Verse 2
Treskeplassen og vinpressen vil falle; vinen vil visne som følge av deres svik mot Gud.
Verse 3
De skal ikke få bo i Herrens land; Efraim vil dra tilbake til Egypt, og i Assyria skal de ikke finne noe å leve av.
Verse 4
De skal ikke ofre vin til Herren, for deres slaktoffer vil ikke bli akseptert av ham. Det er som urent brød for dem; alle som spiser av det, blir urene. For deres brød er bare for eget utbytte, og det kan ikke bringes inn i Herrens hus.
Verse 5
Hva skal dere gjøre på festdagen og under Herrens høytid når feiring ikke lenger er mulig for dere?
Verse 6
For se, de må dra bort som en konsekvens av straffen; egyptere vil samle dem, og Memphis vil begrave dem. Deres rikdommer vil bli som torner, og ugress skal vokse opp i teltene deres.
Verse 7
Straffens dager har kommet; Israel vil innse alvoret. Profeten anses som gal, og mannen med åndelig innsikt vil bli forvrengt på grunn av sine mange synder.
Verse 8
Efraim står som en vaktpost for min Gud. Profeten er en felle i hans hender; det er et åndelig forfall i Guds hus.
Verse 9
De har sviktet som i Gibeas dager; Gud vil huske deres synder og straffe dem.
Verse 10
Som druer i ørkenen fant jeg Israel. Som den første frukten på fikentreet så jeg deres forfedre. Men de dro til Baal-Peor for å følge sine lyster, og de ble avskyelige, lik dem de elsket.
Verse 11
Efraim, deres herlighet skal fly som en fugl: ingen fødsel, ingen svangerskap, ingen unnfangelse.
Verse 12
Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse; de vil miste det dyrebareste. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
Verse 13
Jeg har sett Efraim som en ung palme plantet i en vakker eng, men Efraim vil måtte lide tap av sine barn.
Verse 14
Gi dem, Herre — hva vil du gi dem? Gi dem livmorer som ikke kan føde og bryster som er tørre.
Verse 15
All deres ondskap er i Gilgal, for der begynte jeg å hate dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørere.
Verse 16
Efraim er knust, deres rot er visnet; de bærer ikke frukt. Selv om de får barn, vil jeg la dem miste sine dyrebare livsfrukter.
Verse 17
Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke vil lytte til ham; de skal bli utstøtt blant folkene.