Et profetisk budskap om Babylon som Jesaja, Amoss sønn, mottok i et syn fra Gud.

På en høyde, heis et banner, kall dem, vis med hånden så de kan komme inn gjennom de ærverdige portene.

Jeg har gitt ordre til mine hellige, og kalt mine sterke til min vrede, de som er stolte i sitt hovmod.

En lyd av uro på fjellet, som en voldsom folkemengde, et rop fra kongeriker og nasjoner som samles. Herren, hærskarenes Gud, kaller sammen sin hær til strid.

De kommer fra et fjernt land, fra himmelens ende, Herren og hans redskaper for å straffe hele jorden.

Jamre dere, for Herrens dag nærmer seg; den kommer med ødeleggelse fra den Allmektige.

Derfor vil hver hånd bli svak, og hvert menneskehjerte fylles av angst.

De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.

Se, Herrens dag kommer, grusom og fylt med vredesutgytelse, for å gjøre landet til en ørken og dømme synderne fra jorden.

For himmelens stjerner og stjernesystemer vil ikke skinne lenger. Solen vil bli mørk når den stiger opp, og månen vil ikke gi sitt lys.

Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de ugudelige for deres ugjerninger. Jeg vil stanse de stoltes overmot og ydmyke de tyranniske.

Jeg vil gjøre mennesker sjeldnere enn gull, og folk mer sjeldne enn det fineste gull.

Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil gyse fra sitt sted ved Herrens hærskarenes vrede, på dagen for hans brennende harme.

Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.

Alle som blir funnet, vil bli slått ned, og alle som blir tatt, vil falle for sverdet.

Deres småbarn vil bli knust foran dem, deres hus vil bli plyndret, og deres kvinner vil bli utsatt for vold.

Se, jeg kaller frem mot dem mederne, som ikke bryr seg om sølv og ikke har lyst på gull.

Deres buer vil knuse ungdommene, de vil ikke ha medlidenhet, og deres øyne vil ikke spare barn.

Og Babylon, kongerikers pryd, kasdæernes stolthet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.

Den skal aldri mer bebos, fra generasjon til generasjon skal den legges øde. Ingen araber vil slå opp sitt telt der, og ingen hyrder vil la sine flokker hvile der.

Men villdyr vil bo der, og deres hus vil være fulle av ugler. Strutsene vil bo der, og villgeitene vil danse der.

Hyener vil ule i deres herskapshus, og sjakaler i deres lysthus. Dens tid er nær, og dens dager vil ikke bli forlengede.