Profetien mot Tyrus. Gråt, dere skip fra Tarshish, for byen er blitt rystet; alle bygninger og havner er blitt borte. Denne nyheten har nådd Kittim.

Vær stille, dere handelsfolk fra Sidon, dere som bor ved kysten. Dere har vært vitne til Tyruas ødeleggelse.

Gjennom de store vannene fra Sihor, Nilens rikdom, ble Tyrus' velstand en kilde til overflod; men denne overfloden ble en byrde for folkene.

Sørg, Sidon, for havet, som er en bastion, sier: «Jeg har ikke født, hatt veer eller oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.»

Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.

Gråt, dere som bor ved kysten; la sorgen over Tyrus’ fall ta tak i dere.

Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?

Hvem har bestemt dette mot Tyrus, den majestetiske byen, hvis handelsmenn var som prinsene, og forhandlerne de mest anerkjente på jorden?

Herren, hærskarenes Gud, har bestemt dette for å knuse all stolthet og ydmyke de mest anerkjente fra folkeslagene på jorden.

Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.

Herren har strukket ut sin hånd over havet og rystet rikene; Herren har gitt en befaling mot Kanaan for å ødelegge dens festninger.

Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»

Se på Kaldeernes land – dette folket som ikke lenger eksisterer; Assyrerne bygde det som et hjem for ørkenens dyr. De reiste beleiringer, rev ned palassene, og gjorde stedet til en ruin.

Gråt, dere skip fra Tarshish, for deres mektige festninger er helt og holdent blitt ødelagt.

Det skal skje at Tyrus vil være glemt i sytti år, som en konges styre. Ved slutten av de sytti årene skal Tyrus minnes, som i sangen om skjøgen.

Ta opp din lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill vakre melodier, syng mange sanger, så du kan bli husket.

Og ved slutten av de sytti årene skal Herren besøke Tyrus. Hun skal vende tilbake til sitt svik med alle kongerikene på jorden.

Men hennes handelsvarer og gevinster skal være hellige for Herren. De skal ikke lagres, men hennes avkastning skal gå til dem som lever i Herrens nærvær; de skal ha rikelig med mat og fine klær.