Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sankerib, kongen av Assyria, kom mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Assyriakonget sendte sin øverste hoffmann fra Lakish til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han sto ved vannkilden til den gamle dammen på veien til vaskedammen.

Da gikk Eliakim, Hilkias sønn, slottsforvalteren, ut til ham sammen med skriveføreren Sjebna og kansleren Joah, Asafs sønn.

Den øverste hoffmannen sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: På hvilken tillit er du basert?'

Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?

Se, du stoler på denne sprukne staven av siv, Egypt, som en mann støtter seg på; den vil stikke hull i hånden hans. Slik er farao, kongen av Egypt, for dem som stoler på ham.

Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud; er ikke Hiskia den som har fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?

Kom nå, la oss inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.

Hvordan kan du da undervurdere en av de minste av min herres tjenere og stole på Egypt for hester og vogner?

Har jeg nå kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren har sendt meg? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!

Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til den øverste hoffmannen: 'Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk, så folket på muren hører det.'

Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'

Da stilte den øverste hoffmannen seg opp og ropte med høy stemme på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere.

La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil redde oss; denne byen vil ikke bli overgitt til Assyrias konge.

Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen av Assyria: Kom, gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal dere spise av deres egne vintre og fikentrær, og drikke vann fra deres egne brønner,

inntil jeg kommer og fører dere til et land som er like fruktbart som deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder.'

La ikke Hiskia lure dere ved å si: 'Herren vil redde oss.' Har noen av gudene til noen nasjon reddet sitt land fra Assyrias konge?

Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle gudene i landene har reddet sitt land fra min hånd, at Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?

Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, slottsforvalteren, sammen med skriveføreren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet og fortalte ham hva den øverste hoffmannen hadde sagt.