Verse 1
Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
Verse 2
Han sendte Eljakim, som var over kongens hus, og skrivelæren Sjebna samt de eldste av prestene, som også var kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
Verse 3
De sa til Jesaja: 'Så sier Hiskia: Dette er en dag med nød, irettesettelse og hån; barna er nær ved å fødes, men det finnes ingen styrke til å bringe dem til verden.'
Verse 4
Kanskje vil Herren, din Gud, høre alle ordene fra Rab-Sjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og bringe irettesettelse for de ordene Herren, din Gud, har hørt. Be for resten som fortsatt finnes!
Verse 5
Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
Verse 6
sa Jesaja til dem: 'Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.'
Verse 7
Se, jeg skal sende en ånd mot ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og der vil jeg la ham falle for sverdet i sitt eget land.
Verse 8
Rab-Sjake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
Verse 9
Da hørte kongen om Tirhakas, kongen av Nubia, som sa: 'Han kommer for å kjempe mot deg.' Da han hørte dette, sendte han hastige bud til Hiskia med følgende beskjed:
Verse 10
Si til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hender.'
Verse 11
Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle folkene og fullstendig ødelagt dem. Tror du virkelig ikke at du kan bli reddet?
Verse 12
Kan noen av gudene til folkene som mine fedre ødela, redde dem: Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Tel-Asar?
Verse 13
Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvaim, Hena, og Ivvah?
Verse 14
Hiskia tok brevene fra budbringernes hånd og leste dem. Deretter gikk han opp til Herrens hus og la dem ut for Herren.
Verse 15
Og Hiskia ba til Herren og sa:
Verse 16
Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmelen og jorden.
Verse 17
Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene dine, Herre, og se! Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
Verse 18
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle disse landene og rike.
Verse 19
Det er sant, Herre, at Assyrias konger har bidratt til ødeleggelse av alle disse landene og deres riker.
Verse 20
Så, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden må vite at du alene er Gud, Herre.
Verse 21
Og Jesaja, Amos' sønn, sendte bud til Hiskia og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg om Sankerib, kongen av Assyria,'
Verse 22
Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister hodet mot deg.'
Verse 23
Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
Verse 24
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
Verse 25
Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.'
Verse 26
Har du ikke hørt? For lenge siden har jeg gjort dette, og fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg brakt det til å skje, så du forvandler befestede byer til øde ruiner.
Verse 27
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Verse 28
Men jeg kjenner deg; når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvor du raser mot meg.'
Verse 29
Fordi du raser mot meg, og fordi din forakt har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper. Jeg vil lede deg tilbake den vei du kom.'
Verse 30
Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som vokser fra frøet, og det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.'
Verse 31
Resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.'
Verse 32
For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Verse 33
Derfor sier Herren om Assyrias konge: 'Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der, han skal ikke komme foran den med skjold eller bygge en voll mot den.'
Verse 34
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Verse 35
Jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.
Verse 36
Da gikk Herrens engel ut og drepte i Assyrias leir 185 tusen mennesker; da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de lå der alle sammen, døde lik.
Verse 37
Så reiste Sanherib, Assyrias konge, bort og dro tilbake og ble i Nineve.
Verse 38
Mens han tilba i huset til Nisrok, sin gud, slo hans to sønner Adrammelek og Sareser ham med sverdet og rømte til Ararat-landet. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.