Verse 1
På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: 'Så sier Herren: Gjør deg klar for din husstand, for du skal dø og ikke leve lenger.'
Verse 2
Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
Verse 3
Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.
Verse 4
Da kom Herrens ord til Jesaja med en direkte melding til Hiskia:
Verse 5
'Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt bønnene dine og sett tårene dine. Se, jeg gir deg femten år mer å leve.'
Verse 6
'Og jeg vil redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, for jeg vil beskytte byen.'
Verse 7
'Og dette er tegnene for deg fra Herren; Herren skal oppfylle det han har lovet.'
Verse 8
'Se, jeg vil flytte skyggen på solklokken, som har gått ned med solen på Akas’ trinn, ti trinn tilbake.' Så gikk solen ti trinn tilbake ved trinnene den hadde sunket.
Verse 9
Dette er brevet Hiskia, kongen av Juda, skrev da han var syk og ble frisk fra sin sykdom.
Verse 10
Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'
Verse 11
Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'
Verse 12
Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
Verse 13
Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
Verse 14
Jeg kvitre som en svale, og klager som en due; mine øyne ser sorgfullt opp mot himmelen. Herre, jeg er undertrykt; vær min beder!
Verse 15
Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.
Verse 16
Herre, gjennom disse tingene lever man, og i disse tingene finner sjelen min liv. Så gjør meg frisk og la meg leve!
Verse 17
Se, det var for fred at jeg opplevde stor bitterhet; men du har, i din kjærlighet til min sjel, frelst meg fra gravens avgrunn, for du har kastet alle mine synder bak ryggen din.
Verse 18
For dødsriket kan ikke prise deg; døden kan ikke lovprise deg. De som går ned i graven, kan ikke håpe på din trofasthet.
Verse 19
De levende, de levende, de priser deg som jeg gjør i dag; fedrene skal videreføre dine sannheter til sine barn.
Verse 20
Herren er klar til å frelse meg; derfor skal vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle våre livsdager i Herrens hus.
Verse 21
Jesaja sa: 'La dem ta en klump fiken og legge den på byllene, så han kan bli frisk.'
Verse 22
Hiskia spurte: 'Hva er tegnene på at jeg skal få komme opp til Herrens hus?'