Hiskias sykdom og helbredelse

1

På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: 'Så sier Herren: Gjør deg klar for din husstand, for du skal dø og ikke leve lenger.'

2

Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

3

Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.

4

Da kom Herrens ord til Jesaja med en direkte melding til Hiskia:

5

'Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt bønnene dine og sett tårene dine. Se, jeg gir deg femten år mer å leve.'

6

'Og jeg vil redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, for jeg vil beskytte byen.'

7

'Og dette er tegnene for deg fra Herren; Herren skal oppfylle det han har lovet.'

8

'Se, jeg vil flytte skyggen på solklokken, som har gått ned med solen på Akas’ trinn, ti trinn tilbake.' Så gikk solen ti trinn tilbake ved trinnene den hadde sunket.

Hiskias sang av takknemlighet

9

Dette er brevet Hiskia, kongen av Juda, skrev da han var syk og ble frisk fra sin sykdom.

10

Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'

11

Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'

12

Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

13

Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

14

Jeg kvitre som en svale, og klager som en due; mine øyne ser sorgfullt opp mot himmelen. Herre, jeg er undertrykt; vær min beder!

15

Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.

16

Herre, gjennom disse tingene lever man, og i disse tingene finner sjelen min liv. Så gjør meg frisk og la meg leve!

17

Se, det var for fred at jeg opplevde stor bitterhet; men du har, i din kjærlighet til min sjel, frelst meg fra gravens avgrunn, for du har kastet alle mine synder bak ryggen din.

18

For dødsriket kan ikke prise deg; døden kan ikke lovprise deg. De som går ned i graven, kan ikke håpe på din trofasthet.

19

De levende, de levende, de priser deg som jeg gjør i dag; fedrene skal videreføre dine sannheter til sine barn.

20

Herren er klar til å frelse meg; derfor skal vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle våre livsdager i Herrens hus.

Fikenkuren og tegnet

21

Jesaja sa: 'La dem ta en klump fiken og legge den på byllene, så han kan bli frisk.'

22

Hiskia spurte: 'Hva er tegnene på at jeg skal få komme opp til Herrens hus?'