Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, som jeg gleder meg over. Jeg har gitt ham min Ånd, og han skal føre rettferd til folkene.

Han skal ikke rope eller løfte sin stemme, og han skal ikke la sin røst høre ute på gatene.

Han skal ikke knuse en knekket stokk, og han skal ikke slokke en rykende veke. I sannhet skal han lede rettferdigheten frem.

Han skal ikke miste motet eller bli svak før han har fastsatt rettferdigheten på jorden. Øyene venter på hans lov.

Så sier Gud Herren, som skapte himlene og bredte dem ut, som formet jorden og alt som vokser der, som gir liv til folket som bor der, og ånd til dem som vandrer på den:

Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg vil holde deg i hånden og vokte deg. Jeg vil sette deg til en pakt for folket og til lys for folkeslagene,

for å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut av fengselet, og dem som sitter i mørket ut fra fangehuset.

Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, heller ikke min lovsang til utskårne bilder.

Se, de første ting har nå skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere få høre om dem.

Syng en ny sang for Herren, hans lovsang fra jordens ende, dere som seiler over havet, og alt som er i det, dere øyer og alle deres innbyggere.

Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.

De skal gi ære til Herren og proklamere hans lovsang på øyene.

Herren skal gå ut som en kriger, han vil tenne sin iver som en krigsmann. Han skal rope og la sitt krigsrop høre; han skal vise sin makt mot fiendene.

Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.

Jeg vil ødelegge fjell og høyder, og alt som vokser, vil jeg kaste bort. Jeg skal forvandle elvene til ørken og tørke opp innsjøene.

Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke vet om, vil jeg føre dem. Jeg vil gjøre mørket foran dem til lys og de krokete stiene rette. Dette er de tingene jeg skal gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.

De skal vende seg tilbake og bli helt skammet, de som setter sin lit til utskårne bilder og sier til støpte bilder: 'Dere er våre guder.'

Hør, dere døve, og se, dere blinde, så dere kan få se!

Hvem er blind hvis ikke min tjener, og døv som min budbringer? Hvem er blind som den fullkomne, og blind som Herren tjener?

Du har sett mange ting, men har ikke lagt merke til dem. Ørene er åpne, men ingen hører.

Herren gleder seg over sin rettferdighet; han vil gjøre Loven stor og ærverdig.

Men dette er et folk som har blitt ranet og plundret; de er alle fanget i huler og skjult i fengsler. De har blitt bytte, og det finnes ingen som redder; de er til skade, og ingen sier: 'Gi tilbake.'

Hvem blant dere vil lytte til dette, ta det til hjertet og forstå hva som ligger foran?

Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov.

Da utøste han sin brennende vrede og krigens raseri over dem. Den brant rundt ham, men han forstod det ikke; den fortærte ham, men han la ikke merke til det.