Hør på meg, øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra mors liv; fra mors mage nevnte han navnet mitt.

Han gjorde munnen min til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg; han gjorde meg til en lysende pil, i sin kvist gjemte han meg.

Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.'

Men jeg sa: 'Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp styrken min på ingenting og tomhet; likevel er min rett hos Herren, og min belønning er hos min Gud.'

Og nå sier Herren, som formet meg i mors liv til sin tjener for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham – for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min kraft.

Han sier: 'Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og bringe de bevarte av Israel tilbake; jeg vil også gjøre deg til et lys for nasjonene, så min frelse skal nå til jordens ende.'

Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet av folket, til den som er avskydd av nasjonen, til tjeneren til herskerne: 'Konger skal se og reise seg, fyrster skal falle ned på sitt ansikt av ære, for Herren som er trofast, Israels Hellige, som har valgt deg.'

Så sier Herren: 'På den riktige tiden svarer jeg deg, og på frelsens dag hjelper jeg deg; jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt med folket, for å gjenreise landet og fordele de øde arv.'

For å si til de fangne: 'Kom ut!' og til de som er i mørket: 'Vis dere!' På veiene skal de beite, og på alle åpne høyder skal deres beite være.

De skal ikke sulte og ikke tørste; varme og sol skal ikke slå dem, for han som forbarmer seg over dem vil lede dem, og ved vannkilder skal han føre dem.

Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine stier skal heves overalt.

Se, disse skal komme fra det fjerne, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra landet Sinim.

Jubel, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk og vil forbarme seg over sine lidende.

Men Sion sa: 'Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.'

Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke viser omsorg for sin sønn? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

Se, jeg har inngravert deg på mine hender, dine murer er alltid foran meg.

Dine barn kommer hastende tilbake, de som ødela deg, skal dra bort fra deg.

Løft blikket ditt og se deg omkring: alle disse samles og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du iføre deg dem alle som smykker og binde dem om deg som en brud.

For dine ruiner, øde steder og ditt ødelagte land skal nå bli for trangt for dem som bor der, og de som fortærte deg skal være langt borte.

Bene du mistet skal på den tid si til deg: 'Plassen er for trang for meg, gi meg rom så jeg kan bo her.'

Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'

Så sier Herren Gud: 'Se, jeg vil løfte min hånd til nasjonene og reise mitt banner til folkeslagene; de skal bringe dine sønner i sine armer og bære dine døtre på sine skuldre.'

Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og børste støv av dine føtter. Da skal du vite at jeg er Herren; de som venter på meg skal ikke bli til skamme.'

Kan byttet tas fra den sterke, eller kan den rettferdiges fangne bli reddet?

Men så sier Herren: 'Ja, byttet kan tas fra den sterke, og fangene kan bli reddet fra den fryktelige; for jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og jeg vil frelse dine barn.'

Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli mettet av sitt eget blod som vin. Hele menneskeheten skal kjenne at jeg, Herren, er din Frelser og din Forløser, Jakobs mektige.