Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tungt til å høre.

Men deres misgjerninger har skapt et skille mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke kan høre.

For hendene deres er blodige, og fingrene deres er fulle av urett; leppene deres taler løgn, og tungen deres mumler urett.

Ingen anklager gjør det med rettferdighet, og ingen fører sak med ærlighet; de stoler på tomhet og taler falskhet, de gir næring til ondskap og føder urett.

De legger egg som klekkes til slanger og vever edderkoppnett; den som spiser av eggene deres, dør, og når et egg klekkes, kommer det ut en giftig slange.

Deres nett kan ikke brukes til klær, og de kan ikke dekke seg med det de lager; gjerningene deres er urettferdige, og det er vold i hendene deres.

Føttene deres løper mot det onde, og de haster for å utøse uskyldig blod; tankene deres er ondsinnede, ødeleggelse og ruin preger stiene deres.

Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rettferdighet i sporene deres; de lager vridde stier for seg selv, og enhver som går der, får ikke oppleve fred.

Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.

Vi famler som blinde langs veggen; uten syn famler vi; vi snubler midt på lyse dagen som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde.

Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.

For våre overtredelser er mange mot deg, og våre synder vitner mot oss; våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger.

Å bryte Guds bud, å vende seg bort fra vår Gud, å tale om undertrykkelse og frafall, å gi næring til løgnaktige tanker i hjertet og mumle dem.

Rettferdighet er blitt skjøvet tilbake, og rettskapen står langt unna; for sannheten snubler i gaten, og det rette finner ingen inngang.

Ja, sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir angripet. Herren så dette, og han syntes det var trist at det ikke var rett.

Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn; derfor hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.

Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og satte frelsens hjelm på sitt hode; han kledde seg i klær av hevn og dekket seg med nidkjærhet som en kappe.

I samsvar med deres gjerninger skal han gjengjelde dem; vrede mot sine motstandere, gjengjeld mot sine fiender; mot øyene skal han gjengjelde.

De skal frykte Herrens navn fra vest og hans herlighet fra øst; for han skal komme som en strømmende elv, drevet av Herrens vind.

En gjenløser skal komme for Sion, og for dem som vender om fra overtredelser i Jakob, sier Herren.

Og jeg, dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, eller fra munnen til dine etterkommere, eller fra munnen til dine etterkommeres etterkommere, sier Herren, fra nå av og til evig tid.