Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hvor er da det huset som dere kunne bygge for meg, og hvor er stedet som skulle være min hvilested?

Alt dette har min hånd skapt, og slik er det blitt, lyder ordet fra Herren. Men jeg ser til den som er ydmyk og som har en sønderknust ånd, og som skjelver for mitt ord.

Den som slakter en okse, gjør det samme som den som slår en mann. Den som ofrer et lam, gjør det samme som den som knekker halsen på en hund. Den som bringer matoffer, gjør det samme som den som ofrer svineblod. Den som tenner røkelse til minne, gjør det samme som den som velsigner en avgud. De har valgt sine egne veier, og deres sjeler finner glede i de avskyelige tingene.

Så velger også jeg å hjemsøke dem med deres egne spott, og det de frykter, vil jeg føre over dem, fordi jeg kalte og ingen svarte, jeg talte og de lyttet ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det som jeg ikke vil ha.

Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere og støter dere ut for mitt navns skyld, sier: Herren er herliggjort, så vi kan se deres glede! Men de skal bli til skamme.

Hør en larm fra byen, en røst fra tempelet! Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender.

Før hun kjenner noen smerter, fødte hun. Før veene kom, brakte hun et guttebarn til verden.

Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Kan et land fødes på én dag? Kan en nasjon fødes i ett øyeblikk? Men Sion fødte sine barn straks hun fikk veer.

Skal jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skal jeg som lar barnet bli født, stenge morslivet? spør din Gud.

Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Fryd dere med stor glede, alle dere som sørger over henne!

Så dere kan drikke og bli mette ved hennes trøstende bryst, så dere kan slurpe og glede dere ved hennes herlige overflod.

For så sier Herren: Se, jeg lar fred flyte til henne som en elv og rikdommen fra nasjonene som en strømmende bekk. Dere skal drikke, bli båret på armen og vugget på knærne.

Som en mor trøster barnet sitt, slik skal jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere finne trøst.

Dere skal se det, og deres hjerter skal glede seg, og deres knokler skal blomstre som gress. Herrens hånd skal bli kjent for hans tjenere, og hans vrede skal ramme hans fiender.

For se, Herren kommer med ild, og hans vogner kommer som en virvelvind for å utøse sin harme med vrede og sin trusler med flammende ild.

For med ild og med sitt sverd skal Herren dømme alle mennesker, og mange skal falle for Herren.

De som gjør seg rene for å gå til hagene etter en som leder dem, de som spiser svinekjøtt og de avskyelige skapningene, de skal alle gå til grunne sammen, sier Herren.

Jeg vet om deres gjerninger og deres tanker. Den tid kommer da jeg vil samle alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se min herlighet.

Jeg vil sette et tegn blant dem, og jeg vil sende de overlevende av dem til nasjonene, til Tarsis, Pul og Lud, de som trekker buen, til Tubal og Javan, til de fjerne øyene som aldri har hørt om meg eller sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.

Og de skal bringe alle deres brødre fra alle nasjoner som en offergave til Herren, på hester og vogner, i bærkurver og sleder og på muldyr og kameler, til mitt hellige fjell Jerusalem, sier Herren. På samme måte som Israels barn bringer fram sitt grødeoffer i rene kar til Herrens hus.

Også blant dem vil jeg ta noen til å være prester og levitter, sier Herren.

For som de nye himlene og den nye jorden som jeg skaper, skal bestå for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og deres navn bestå.

Og det skal skje at fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alle mennesker komme for å tilbe meg, sier Herren.

Og de skal gå ut og se på likene av dem som har syndet mot meg. Deres kroppsdeler skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes; de skal være til skrekk for alt kjød.