Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la deg høre mine ord.

Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han arbeidet med leire.

Men karet han formet av leire ble ødelagt i hans hånd, og han begynte å lage et annet kar som han ønsket.

Da kom Herrens ord til meg og sa:

Kan jeg ikke gjøre med dere, Israels hus, som pottemakeren gjør? sier Herren. Se, som leire i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.

Kan jeg ikke gjøre med dere, Israels hus, som pottemakeren gjør? sier Herren. Se, som leire i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.

og hvis den nasjonen jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da vil jeg ombestemme meg for det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.

Og når jeg taler om en nasjon eller et rike, for å bygge opp og plante det,

og hvis den gjør det onde i mine øyne ved ikke å lytte til min stemme, da vil jeg angre de gode tingene jeg har sagt jeg ville gjøre for dem.

Så si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykker mot dere, og jeg har utarbeidet en plan mot dere. Vend nå hver enkelt tilbake fra sin onde vei og forbedre deres veier og handlinger.

Men de vil si: Det vil ikke bli som det er sagt. Vi vil følge våre egne tanker, og hver enkelt av oss vil handle etter sitt onde hjerte.

Derfor sier Herren: Spør nå blant nasjonene, hvem har hørt noe lignende? Israel, som jomfru, har gjort noe forferdelig.

Forlater fjellet snøen fra Libanon? Eller tørker de kjølige og rennende bekker opp?

Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.

De har gjort landet sitt til en ørken, til evig spott. Alle som passerer forbi, vil stirre forundret og riste på hodet.

Som en østlig vind vil jeg spre dem for fienden. På deres ulykkesdag vil jeg vise ryggen, ikke ansiktet, til dem.

Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke mangle fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noen av hans ord.

Gi akt på meg, Herre, og lytt til mine motstanderes røst.

Skal det gode bli gjengjeldt med ondt? For de har gravd en grav for min sjel. Husk hvordan jeg har stått foran deg for å tale godt om dem, for å vende bort din vrede fra dem.

Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.

La skriket fra deres hus bli hørt når du fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg, og de har lagt feller for mine ben.

Likevel, Herre, du vet om alle deres planer for å drepe meg. Tilgi ikke deres misgjerninger, og utslett ikke deres synd fra dine øyne. La dem falle foran deg. Håndter dem med din vrede.