På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

Herren viste seg for meg fra langt borte: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg vist deg barmhjertighet.»

Jeg vil bygge deg opp igjen, og du skal bygges opp, jomfru Israel. Du skal igjen ta dine tamburiner og gå ut i glede.

Igjen skal du plante vingårder på Samarias høyder, og de som planter skal høste fruktene.

For det kommer en dag da vaktene skal rope på Efraims fjell: ‘Kom, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.’

For så sier Herren: «Syng med glede for Jakob, rop med jubel for folkene! Forkynn, pris og si: ‘Herren, frels ditt folk, Israels rest!’»

Se, jeg vil bringe dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blinde og lamme, gravide og fødende sammen. En stor mengde skal vende tilbake hit.

Med gråt skal de komme, og med bønner vil jeg lede dem. Jeg vil føre dem til vannstrømmene på en rett vei, der de ikke skal snuble. For jeg er en Far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’

For Herren har løskjøpt Jakob og har frigjort ham fra den som var mektigere enn ham.

De skal komme og synge på Sions høyde, strømme mot Herrens gode gaver - korn, vin og olje, og husdyr i flokk. Deres liv skal være som en frodig hage, og de skal ikke lenger sørge.

Da skal jomfruen glede seg i dansen, unge menn og gamle sammen. Jeg skal vende deres sorg til glede, trøste dem og føre dem til jubilantens fest.

Prestene skal jeg mette med rikelige gaver, og mitt folk skal fylles med min overflod, sier Herren.

Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»

Så sier Herren: «Hold igjen din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din innsats skal få sin lønn, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»

«Det er håp for din fremtid, sier Herren, og dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.»

Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'

For etter at jeg vendte om, angret jeg. Etter at jeg ble opplyst, slo jeg meg for låret. Jeg skammet meg og ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.’

Er ikke Efraim min elskede sønn, mitt kjære barn? For hver gang jeg nevner ham, husker jeg ham mer og mer. Derfor bruser mitt hjerte for ham. Jeg vil vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.

Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Legg hjertet ditt til veien, stien du har gått. Vend tilbake, Israel, jomfru, vend tilbake til byene dine.

Hvor lenge vil du vike av, du som vender deg bort? For Herren har skapt noe nytt på jorden - en kvinne skal omgi en mann.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Enda en gang skal de si dette ordet i Juda land og i byene når jeg vender deres skjebne: ‘Må Herren velsigne deg, du rettferdighets bolig, hellige fjell.’»

Juda og alle dens byer skal bo der sammen, både bønder og de som driver med husdyr.

For jeg har mettet den trette sjel og fylt hver sulten sjel.

På dette våknet jeg og så. Min søvn var behagelig for meg.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels og Judas hus med frø av mennesker og med frø av dyr.

Akkurat som jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, for å bryte ned og ødelegge, og for å påføre skade, slik skal jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

I de dager skal de ikke lenger si: ‘Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner er kjedelige.’

Men hver mann skal dø for sin egen synd. Hver mann som spiser sure druer, hans egne tenner skal ja kjedeliggjøres.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels og Judas hus.

Ikke som pakten jeg inngikk med deres fedre på den dagen da jeg førte dem ut av Egypt, den pakten som de brøt, selv om jeg var deres herre, sier Herren.

Men dette skal være den pakten som jeg vil inngå med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres innerste og skrive den på deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror, og si: ‘Kjenn Herren,’ for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerninger og ikke lenger huske deres synder.

Så sier Herren, han som gir solen lys om dagen, og månen og stjernene lys om natten, som rører ved havet så bølgene bruser – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Hvis disse ordningene skulle svikte foran meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være et folk for mitt ansikt for evig.

Så sier Herren: «Hvis himlene der oppe kan måles, og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.»

Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges til Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.

Akkurat som målesnoren går videre rett ut over Gareb-haugen, og svinger mot Goa.

Hele dalen med døde kropper og ask, og alle markene til Kedron-dalen, til Hjørneporten østover, skal helliges til Herren. Den skal aldri mer rykkes opp eller ødelegges.