Dette er meldingen som Herren ga til Babylon og landet Kaldea gjennom profeten Jeremia.

Forkynn blant folkene, gi et signal og løft et banner! Forkynn, ikke hold noe tilbake; si: Babylon har falt! Bel er gjort til skamme, Marduk er knust. Deres guder er ydmyket, deres falske bilder er knust.

For et folk fra nord er kommet mot henne. De vil gjøre landet øde, så ingen kan bo der; både mennesker og dyr har flyktet.

I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels og Judas barn komme sammen og gå gråtende mens de søker Herren, sin Gud.

De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'

Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.

Alle som finner dem, tar for seg av dem, og deres motstandere sier: 'Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, deres rettferdige beite, deres forfedres håp, Herren.'

Flykt fra Babylon, dra ut fra Kaldea, vær som bukkene som leder flokken.

For se, jeg vekker og fører opp mot Babylon en forsamling av store folk fra nordens land, de skal forberede seg til kamp mot henne. Der blir hun tatt; deres piler er som dyktige krigeres, de vil ikke returnere tomhendte.

Kaldea skal bli et bytte; alle som plyndrer henne, skal bli tilfredsstilt, sier Herren.

For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.

Deres mor skal bli skamfull; den som fødte dere, skal bli vanæret. Se, hun skal bli den minste blant folkene, en ødemark, tørt land og villmark.

På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos; hun skal bli helt ødelagt. Alle som går forbi Babylon, skal bli lamslått og spotte over alle hennes sår.

Sett opp en felle mot Babylon fra alle kanter, alle dere som spenner buer. Skyt mot henne, spar ingen piler, for hun har syndet mot Herren.

Rop mot henne fra alle kanter, for hun har overgitt seg; hennes bastioner har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn; ta hevn på henne slik hun har gjort.

Utslett såmannen fra Babylon og den som svinger sigden ved innhøstningen. For frykten for sverdet driver alle tilbake til sitt eget folk, og folk flykter til sitt eget land.

Israel er som en fordrevet saueflokk, drevet av løver. Først var det Assurs konge som fortærte dem, og nå i ettertid har Babylons konge Nebukadnesar knust dem.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assurs konge.

Jeg vil føre Israel tilbake til deres hjemland, de skal spise i Karmel og Basan og bli mette på fjellene i Efraim og Gilead.

I de dager og på den tiden, sier Herren, vil man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og man leter etter Judas synder, men de skal ikke være der. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

Gå mot landet Meratajim og mot byen Pekod. Ødelegg dem helt, gjør alt det jeg har befalt deg, sier Herren.

Det er lyden av krig i landet og en stor ødeleggelse.

Hvordan er den mektige hammeren i hele jorden blitt knust og ødelagt! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!

Jeg satte feller for deg, og du ble fanget, Babylon, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet fordi du reiste deg mot Herren.

Herren har åpnet sitt våpenkammer og brakt ut sitt vredes utstyr. For Herren, hærskarenes Gud, har en gjerning å utføre i Kaldeas land.

Kom mot henne fra fjernt, åpne hennes lager, kast henne opp som hauger av korn og ødelegg henne fullstendig, la ingenting bli igjen av henne.

Slakt alle hennes okser, la dem gå ned til slakting. Ve dem, for deres dag er kommet, tiden for deres straff.

Hør røsten av dem som flykter og unnslipper fra Babylon; de bringer til Sion budskapet om Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.

Kall sammen bueskyttere mot Babylon; la alle som bøyer buen, beleire henne fra alle kanter. La ingen unnslippe. Gjør mot henne som hun har gjort, for hun har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige.

Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren.

Se, jeg er imot deg, stolt majestet, sier Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, din straffes tid.

Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal hjelpe ham opp. Jeg vil tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt omkring ham.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå.

Deres gjenløser er mektig, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han vil fullføre deres sak, så han gir ro til jorden og bringer urolighet over Babylons innbyggere.

Sverd mot Kaldea, sier Herren, mot Babylons innbyggere og hennes fyrster og hennes vismenn.

Sverd mot de som lyver, så de blir dumme. Sverd mot hennes mektige menn, så de blir skremt.

Sverd mot hennes hester, hennes vogner og mot alle blandede folkeslag i hennes midte, så de blir som kvinner. Sverd mot hennes skatter, så de blir plyndret.

Tørke over hennes vann, så de tørker opp! For det er et land med utskårne bilder, og de tilber sine avguder.

Derfor skal ørkenens dyr bo sammen med hyener, og strutser skal også bo der. Hun skal aldri mer være bebodd; fra generasjon til generasjon skal ingen bo der.

Som Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, så skal ingen mann bo der og ingen menneskesønn slå seg ned der.

Se, et folk kommer fra nord, et stort folk og mange konger skal bli vekket opp fra jordens lengste hjørner.

De holder bue og lanse, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet, de rir på hester, stående klare som en mann til kamp mot deg, datter av Babylon.

Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.

Se, som en løve som kommer opp fra Jordans kratt mot trygg beitemark, slik vil jeg i et blunk drive dem ut av det. Jeg vil overgi deres ledere til den som er utvalgt. For hvem er som jeg? Hvem kan utfordre meg? Hvilken hyrde kan stå imot meg?

Hør derfor Herrens råd som han har gitt mot Babylon og hans tanker som han har tenkt mot Kaldeas land: Selv de minste av flokken skal bli dratt bort, han skal legge øde beitemarkene over dem.

Jorden skjelver ved lyden av Babylons fall og skriket høres blant folkene.