Elifas, Temanitten, svarte med sine tanker.

Blir du lett berørt når noen henvender seg til deg? Hvem kan virkelig holde tilbake sine ord?

Se, du har veiledet mange, og du har styrket dem med svake hender.

Dine ord har løftet opp de som snubler, og du har gitt mot til dem med skjelvende knær.

Men nå, når det gjelder deg, føler du deg motløs; det som skjer med deg, fyller deg med angst.

Er ikke din frykt for Gud din styrke, ditt håp og din ære?

Husk, hvem har noen gang vært uskyldig og erfart nederlag? Hvor ble de rettferdige av?

Som jeg har sett: De som pløyer urett og sår ondskap, høster det de selv har sådd.

De forsvinner for Guds ånd, og under hans vrede går de til grunne.

Løvens brøl stilner, leopardens hyl dempes, og tennene til ungløvene knuses.

Løven sulter, og løveunger sprer seg for vinden.

En dyp beskjed nådde meg; øret mitt fanget en stille hvisking.

I natten, når visjoner kommer for å vise dype drømmer, faller søvnen over folk,

Så kom skrekk over meg, og frykt, som fikk mange av mine bein til å skjelve.

En ånd svevde forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

Den sto der, men jeg kunne ikke gjenkjenne den; jeg så en skikkelse foran meg; alt var stille, og jeg hørte en stemme:

Kan et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren foran sin Skaper?

Se, selv i sine tjenere har han ikke tillit; han stiller spørsmål ved sine engler.

Hva med de som bor i skrøpelige hus, bygget av støv? De knuses raskere enn mugg.

Fra morgen til kveld blir de rammet, ofte uten at noen merker det; de går til grunne for godt.

Er ikke deres hjem revet i stykker? De dør uten å forstå det.