Se, selv de som har håp, blir lurt når de står foran Ham.

Ingen tør å vekke Ham. Hvem våger å stille seg foran Meg?

Hvem har gitt Meg noe som jeg skal gjengjelde? Alt under himmelen er mitt.

Jeg vil ikke skjule Hans styrke eller overse Hans storhet.

Hvem kan stille seg opp mot Ham? Hvem våger å møte Hans ansikt?

Hvem kan åpne portene til Hans ansikt? Frykt omgir Hans tenners skarphet.

Hans stolthet er som et uovervinnelig skjold, tett vevd og forseilet.

De er vevd sammen så tett at ikke en luftstrøm kan passere mellom dem.

De henger sammen, de er tette, og kan ikke skilles fra hverandre.

Hans nysing lyser som lys, og øynene hans glitrer som morgenens gry.

Fra Hans munn flammer det; gnister av ild spruter ut.

Røyk strømmer fra neseborene Hans som fra en brennende ovn.

Hans ånd tenner flammene, og ild stiger opp fra hans munn.

Styrken hviler i Hans nakke, og frykt senker seg foran Ham.

Hans kropp er tett og urokkelig; den er fast og beveger seg ikke.

Hans hjerte er hardt som en stein, ja, som en stein uten like.

Når Han reiser seg, ryste de mektige; de trekker seg tilbake i frykt.

Ingen sverd kan trenge gjennom ham; verken spyd, pil eller panserspyd.

Jern er som halm for ham, og kobber som rått tre.

En pil kan ikke drive ham bort; steiner fra slyngen er som halm for ham.

Klubber anses som halm, og Han latterliggjør støyen de lager.

Under Ham er skarpe knivblader; Han rører opp leiren med dem.

Han får dybden til å koke som en kjele; Han gjør havet til en gryte for sine virksomheter.

Bak seg etterlater Han en strålende sti; dypet ser ut som hvitt skum.

Ingen kan sammenlignes med Ham; Han er utenlike i sin kraft.

Han ser på alt som er høyt; Han hersker over alle de stolte.