Deretter svarte Job Herren Gud og sa:

Jeg vet at du kan gjøre alt, og at ingen hensikt er umulig for deg.

Hvem er det som griper råd uten kjennskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forstår, ting som er for underfulle for meg til å fatte.

Hør nå, og jeg vil tale. Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.

Jeg har hørt om deg, men nå ser mine øyne deg.

Derfor tar jeg tilbake mine ord og angrer i støv og aske.

Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.

Så ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for jeg vil akseptere hans bønn, og ikke handle mot dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.

Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama hen og gjorde som Herren Gud hadde befalt dem. Og Herren aksepterte Jobs bønn.

Da Job ba for sine venner, vendte Herren Jobs skjebne. Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde hatt før.

Alle hans brødre og søstre, og de som hadde kjent ham før, kom og spiste sammen med ham i hans hus. De sørget med ham og trøstet ham over all den ulykken som Herren hadde latt komme over ham. Hver av dem ga ham en kassit og en gullring.

Herren velsignet Jobs senere liv mer enn tidligere. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, ett tusen par okser og ett tusen eselhopper.

Han fikk også sju sønner og tre døtre.

Han kalte den første Jemima, den andre Kassia og den tredje Keren Happuch.

I hele landet fantes det ikke kvinner like vakre som Jobs døtre, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre.

Etter dette levde Job i hundre og førti år. Han så sine barn og sine barnebarn, fire generasjoner.

Så døde Job, gammel og mett av dager.