Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.

Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'

Så nå, Herre, ber jeg deg, ta mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve!'

Men Herren sa: 'Har du virkelig grunn til å være så sint?'

Jona gikk så ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en ly, og satte seg i skyggen under den, for å se hva som ville skje med byen.

Herren Gud lot en vakker plante vokse over Jona for å gi ham skygge og lindre hans smerte. Jona ble veldig glad for planten.

Men ved daggry dagen etter sendte Gud en orm som ødela planten, så den visnet.

Og da solen steg, sendte Gud en glovarm vind fra øst, og solen stekte på Jonas hode, som førte til at han led mye. Han ønsket seg døden og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'

Men Gud sa til Jona: 'Har du virkelig grunn til å være sint på grunn av planten?' Han svarte: 'Ja, jeg har god grunn til å være sint, til døden.'

Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'

'Skulle jeg ikke bry meg om Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kjenner sine høyre fra venstre, og mange dyr?'